Europeisk vårprogramCamara L. Joof og Sandra Kolstad vil framføre Hulebjørnens klan 22.3. Foto: Tale Hendnes

3. januar 2019

Europeisk vårprogram

Europeisk samtidslitteratur og historieskriving på vårprogrammet

Sara Stridsberg, Suzanne Brøgger, Franzobel (Østerrike), Claudio Magris (Italia), Daniel Mendelsohn (USA), Mikael Niemi, Tore Kvæven, Jan Erik Vold, Mazen Maarouf (Island/Libanon), Hassan Blasim (Finland/Irak), Benjamin Stora, Alice Zeniter og Leïla Slimani (alle tre Frankrike) er blant forfatterne som kommer til Litteraturhuset i januar-mars.

 

Europeisk samtidslitteratur

I løpet av årets tre første måneder gjester et sterkt knippe av den europeiske samtidslitteraturens beste forfattere Litteraturhuset. Sesongen åpner 23.1 med en av svensk litteraturs aller største, Sara Stridsberg, som er aktuell med romanen Kjærlighetens Antarktis, hvor hun gir navn og stemme til en av de mange kvinnene som vanligvis opptrer som offer i kriminalsaker. Uka etter, 30.1, kommer Suzanne Brøgger, som er aktuell med sin første roman på tjue år. I Koral gjenskriver hun tre av sine mest kjente romaner, i det som blir en destillert fortelling om oppvekst, forelskelse og jakt på identitet i 1960- og 70-årenes brytningstid.

Skrives de beste nordiske novellene på arabisk? Det er i hvert fall helt sikkert at de beste arabiskspråklige novellene blir skrevet av forfattere som er bosatt i Norden. Islandske Mazen Maarouf og finske Hassan Blasim er blant de mest interessante nye nordiske stemmene, og 6.3 kommer de til Litteraturhuset for å snakke med Mikkel Bugge om nordisk-arabisk novellekunst.

Leïla Slimani vant i 2016 Goncourt-prisen for romanen Vuggesang, et kammerspill fra det parisiske borgerskapet, som ifølge juryen «skremmer vettet av foreldre», ble en av de mest omdiskuterte franske bøkene det året. I fjor kom den engelske oversettelsen, og rett før jul ble den av New York Times kåret til en av årets fem beste romaner. Forfatteren er også en profilert stemme i fransk offentlighet, blant annet om seksualitet og frigjøring blant kvinner i Marokko, og har av president Macron blitt utnevnt til regjeringens representant for frankofonien. Den 27.3 kommer Slimani for første gang til Norge og Litteraturhuset.

 

Hvordan skrive historien
Litteraturhusets nye kvartalsprogram viser også fram et knippe svært forskjellige og interessante måter å skrive historien på. Italienske Claudio Magris er en av de absolutt største romanforfatterne og kronikørene av Europas nære historie. I hans nye roman Tiltale frafalles bores det dypt i krigens natur, og 6.2 kommer Magris til Litteraturhuset for å snakke med Tore Rem. Uken etter dreies fokuset nordover når Mikael Niemi kommer for å snakke om Koke bjørn, hvor han kombinerer elementer fra kriminallitteraturen og den historiske romanen for å komme tettere på Lars Levi Læstadius.

Før Magris og Niemi får vi imidlertid en helt annen tilnærming til hvordan historien ikke bare skrives men også forstås og fortolkes, når østerrikske Franzobel kommer for å snakke om Medusas flåte. Romanen, som er den første på norsk av en av Østerrikes fremste forfattere, er en selvrefleksiv, burleks-barokk og supermorsom roman om et av de mest myteomspunnede skipsforlisene i det nittende århundret.

Den Brageprisvinnende romanforfatteren Tore Kvæven og den kritikerroste sakprosaforfatteren og historikeren Tore Skeie har med svært forskjellige tilnærminger forsøkt å komme tettere på hvordan folk levde og tenkte i vikingtida. Den 20.2 møter de norrønfilolog Carline Tromp til samtale.

For nordmenn flest er Algerie-krigen (1954-1962) et mindre kjent kapittel av historien, men den 6.3 gjør Litteraturhuset sitt for å fylle dette kunnskapshullet. Krigen regnes som en nøkkelhendelse for å forstå ikke bare nyere algerisk men også fransk historie. En av de som kan mest om emnet er historikeren Benjamin Stora, som denne kvelden forklarer Algerie-krigen for dummies. Deretter ser vi nærmere på hvordan Algerie-krigen preger samtida med utgangspunkt i Alice Zeniters prisvinnende familiekrønike Kunsten å miste.

Den kanskje mest radikale tilnærmingen til historieskriving og -fortelling får vi 22.3 når Camara L. Joof skal gjenfortelle hele steinalderrromansyklusen Jordens barn – bedre kjent som Hulebjørnens klan – akkompagnert av Sandra Kolstad.

 

Norsk poesikanon

I desember var det 50 år siden Jan Erik Vold nedkom (i egne ord) med diktsamlinga Mor Godhjertas glade versjon. Ja og etablerte seg som en av sin generasjons viktigste poeter. Volds kunstneriske prosjekt har funnet gjenklang hos mange, både som litterært nyskapende poesi og som folkelesning. Blant de mest entusiastiske leserne er kanskje Kaja Schjerven Mollerin, som har skrevet boka Historien om Mor Godhjerta. Den 27.2 innleder hun om femtiåringen før pappa Vold møter en av sine største fans, Johan Harstad, til samtale.

En mindre kjent del av norsk poesikanon som i disse dager får en etterlengtet revival er Sissel S. Bjugns forfatterskap. Den 15.3 nærleses dette surrealistisk-humoristisk-grensesprengende forfatterskapet av Tor Eystein Øverås, Kristin Auestad Danielsen og Astrid Hygen Meyer.

Klimaproblemet for dummies
Med utgangspunkt i FNs klimapanels foreløpig siste rapport og de nylig avsluttede klimaforhandlingene i Polen vies vinterens lørdagsforedrag til en undersøkelse av klimaproblemet, og hvorfor det er så vanskelig å løse det. Marianne Tronstad Lund tar for seg togradersmålet, Åslaug Haga snakker om norsk klimapolitikk mens Bård Lahn diskuterer internasjonal klimapolitikk og Helene Muri teknologien.

Serien avsluttes 20.3 med en strategidiskusjon der et panel bestående av kritiker og forfatter Bernhard Ellefsen, filosof Arne Johan Vetlesen, forfatter og kommentator Linn Stalsberg og FIVH-leder Anja Bakken Riise forsøker finne ut hvordan vi best kan jobbe for å løse problemet.

Ellers blir det…
Nærlesning av Ingmar Bergmans romaner med Daniel Mendelsohn, Linn Ullmann og Ane Farsethås
Åpen mikrofon med Sumaya Jirde Ali
– Barne- og ungdomsprogram med blant andre Inti Chavez Perez, Anna Fiske, Lars Mæhle, tisseuhell, mormorsjalusi, Roald Dahls Heksene og mye mye mer.