Cochlea-implantasjon: revolusjon og utfordring for døves identitet, kultur og språk

bookmark

Hvorfor et teknisk mirakel møtte kulturell motstand

onsdag 18. mars 2015, kl. 19:00

Sal: Amalie Skram

Arrangør: Stiftelsen Nasjonalt Medisinsk Museum

Inngang: Gratis

Møtet er åpent for alle interesserte og blir tegnspråktolket.

PROGRAM                 
Møteleder:                     Stein A. Evensen
Ole Tvete:                   Innføringen av cochlea-implantasjon i Norge
Hilde Haualand:          Sosialantropologiske funderinger rundt hvordan døve gjøres hørende

Kort pause med mulighet for å kjøpe forfriskninger i Kafe Oslo
Stein A. Evensen:       Hvilken lærdom kan medisinen trekke av innføringen av cochlea-implantasjon?
Debatt

OM DELTAKERNE
Ole Tvete er audiofysiker ved Øre-, nese-, halsavdelingen ved OUS Rikshospitalet. Medlem av CI –gruppen fra starten i 1985.

Hilde Haualand PhD er sosialantropolog og forsker ved FAFO. Har arbeidet bla med levekårsundersøkelser blant hørselshemmede ungdommers, døves transnasjonale nettverk samt tiltak for utsatte barn og unge i storbyer og funksjonshemmede i norske fengsler.

Stein A. Evensen, professor emeritus (indremedisin) UiO. Dekanus ved det medisinske fakultet UiO 1998 – 2006. Leder av en gruppe som nylig har arrangert et dagsseminar om cochleaimplantasjon i Norge

BAKGRUNN
I slutten av 1980-årene ble det mulig å skape lyd for døve via elektriske signaler til det indre øre. Dette var en teknisk sensasjon og i dag er det nærmest en selvfølge at døvfødte barn blir operert før de er 1 år gamle. De fleste oppnår et forbløffende godt resultat. Men den gangen tilbudet kom, var mottagelsen blant de døve selv og deres organisasjoner noe kjølig, til dels fiendtlig. Hvorfor ble det slik? Kreftene og motkreftene som ble satt i gang, kaster et sjeldent klart lys over teknologi som pådriver for medisinsk utvikling. Møtet vil tydeliggjøre at skepsisen fra døvesamfunnet var velbegrunnet. Mens det medisinske fagmiljøet la mest vekt på helbredelsesaspektet (som den gang var usikkert), var døvemiljøet mest opptatt av hva tilbudet ville bety for tegnspråket og døves identitet, ja hele døvekulturen.