Det armenske folkemordet og Norge

bookmark

Lanseringsmøte

lørdag 2. april 2016, kl. 15:00

Sal: Berner-kjelleren

Arrangør: Folkemordet 1915

Inngang: Gratis

Folkemordet på armenerne er et av forrige århundres store tragedier. Minst én million armenere ble massakrert, sultet i hjel eller omkom under utmattende transportetapper i den syriske ørkenen.

Utryddelsen av en million armenere – hele 75 % av dem som bodde i det osmanske riket – innledet en ny tidsalder der stater i stigende grad brukte organisert vold og massedrap som politisk strategi. Folkemordet viste hvordan hele befolkningsgrupper kunne bli stemplet som fiender av staten under en krig.

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” Han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville blitolerert av Vesten. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål har med andre ord allerede ført til katastrofe.

Til tross for at det er verdens nest mest studerte folkemord benekter Tyrkia at det var et folkemord, men påstår at de høye dødsfallene på denne tiden skyldtes borgerkrig, sykdomsbølger, angrep fra landveisrøvere og hungersnød.

Det å erkjenne folkemordet i Tyrkia er ulovlig under Artikkel 301 (samme år som Armenia ble kristent), og mange mennesker har blitt dømt og fengslet for å ha gjort det. Uansett er det stadig flere tyrkiske intelektuelle og andre som arbeider for å få det anerkjent.

Under et møte med ulike representanter fra de grønne rundt om i Europa i Istanbul den 7.-9. november 2014 uttalte talspersonen fra de grønne i Tyrkia: «Vi erkjenner folkemordet mot armenerne.» Nylig gjentok Selahattin Demirtas, leder i Tyrkias pro-kurdiske Peoples’ Democratic Party (HDP) og en tidligere presidentkandidat, at de har erkjent folkemordet.

Flere internasjonale organisasjoner og land har anerkjent folkemordet, mens Norge har ennå ikke gjort det. Dette er trist, ikke minst pga. de sterke båndene mellom Armenia og Norge. Det er derfor på høy tid at vi snur på dette ved å ta tak i problemstillingen og kreve at våre politikere anerkjenner folkemordet og at den norske regjeringen følger opp med en egen uttalelse.

En anerkjennelse er en vinning for alle parter. Tyrkia kan komme seg videre fra et nasjonalt traume, og armenerne kan få den erkjennelsen det internasjonale samfunn i snart 100 år har nektet dem.

Prosjektet «Det armenske folkemordet og Norge» retter seg mot hele den norske befolkningen og har som formål å gjøre det norske samfunnet kjent med Armenia og det armenske folkemordet, samt å kreve norsk offisiell anerkjennelse av folkemordet.

Vi ønsker å formidle kunnskap og informasjon vedrørende folkemordet på armenerne her i Norge, samt bygge bro mellom armenere og den øvrige norske befolkningen.

Vår nettside «Folkemordet1915.no» er den første norske websiden vedrørende Armenia og det armenske folkemordet. Siden vil kunne brukes av samtlige som interesserer seg for det armenske spørsmålet, samt av skoler, universiteter, biblioteker osv. og vil være et sted hvor folk kan finne nasjonale og internasjonale nyheter og arrangement som har med Armenia å gjøre.

Vi har også laget en egen underskriftskampanje på Underskrift.no hvor vi oppfordrer alle til å signere.

Vårt lanseringsmøte vil finne sted i Kjelleren på Litteraturhuset den 2. april fra kl. 15.00-18.00. Vi inviterer ulike aktuelle folk som kan holde kortere innlegg om dagens situasjon for Armenia og det armenske folkemordet. Velkommen!

Les mer om arrangementet her

Innledere:
Erik Grigoryan ved Armensk kulturforening i Norge (AKFIN)

Inger Marie Okkenhaug – professor ved Høgskulen i Volda

Jahn Otto Johansen – journalist, forfatter og mediepersonlighet

Sven-Erik Rise aka Svennie – rektor på Oslo Private Gymnasium

Ytterligere innledere kommer. Støtte fra Fritt ord