Gullstandarden og motkreftene
Beijing-plattformen er 25 år
På FNs kvinnekonferanse for 25 år siden ble grunnmuren for moderne likestilling støpt. I Norge har utenriksdepartementet engasjert seg sterkt for kvinners rettigheter internasjonalt. Statssekretær Marianne Hagen fra Utenriksdepartementet kommer for å fortelle hvordan Norge bidrar til dette arbeidet
Høsten 1995 møttes 30.000 deltakere fra hele verden til FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing. Feminister, aktivister og politikere ville lage en handlingsplan for likestilling som alle land skulle forplikte seg til å følge. Etter uker med hissig tautrekking og kompromisser kom forhandlerne opp med 12 hovedområder å arbeide med for å bedre kvinners situasjon.
Sluttdokumentet; Beijing Declaration and Platform for Action, refereres ofte til som gullstandarden for likestilling. Den inneholder en handlingsplan for å nå mål om rettferdighet og likestilling for alle kvinner, og berører områder som fattigdom, utdanning, helse, vold, krig og konflikt, deltagelse i beslutninger både politisk og økonomisk, media, klima og unge jenters situasjon.
Etter 25 år er det rimelig å spørre:
- Har handlingsplanen fra Beijing-møtet fungert slik den var ment?
- Hvor er motstanden nå – og hvordan bekjempes denne?
- Hva er egentlig forholdet mellom Beijing-plattformen og FNs kvinnekonvensjon?
I 2019 feiret vi 40 års jubileum for FNs Kvinnekonvensjon.
Hvordan blir disse dokumentene brukt i lovgivning og politikk?
Til å svare kommer:
- Statssekretær Marianne Hagen fra Utenriksdepartementet
- Jussprofessor Anne Hellum ved Universitetet i Oslo
- Politisk rådgiver Ingunn Yssen, som var deltager i den norske regjeringens delegasjon i 1995
- Forfatter og journalist Shazia Majid
- Leder i Fokus Gro Lindstad
Kveldens møte byr på basiskunnskaper, tilleggsinformasjon, inspirasjon og innsikt, og er arrangert med støtte fra Fokus.
På grunn av smitteverntiltak ber vi deltagerene være tidlig ute. Dørene åpner 16.40. Arrangementet blir også strømmet her.