Med Stalin som gudfar. Opptegnelser på knærne: En liten gutt rømmer fra NKVDs barnehjem i Omsk i Sibir, der han har vært fordi foreldrene er tatt av Stalins regime. Dette er i 1945, han er 8 år, og han vil reise til Leningrad for å finne igjen sin polske mamma. I seks år er han på rømmen om sommeren, på et nytt barnehjem hver vinter, til han endelig når sitt mål. Dette er en selvbiografisk roman, Eduard Kotsjergins egen beretning om noe av det han opplevde og mennesker han møtte på denne reisen gjennom Sovjetunionen i etterkrigsårene.

 

Dina Rubina, født i Tasjkent i Usbekistan i 1953 av ukrainsk-jødiske foreldre, hører til de virkelig populære forfatterne i Russland i dag. Hun fikk sin første novelle publisert allerede da hun var 16 år. I 1990 flyttet hun til Jerusalem. Romanene er publisert etter hun kom til Israel.

 

På solsiden av gaten (skrevet mellom 1980-2006) presenterer først og fremst byen Tasjkent fra årene under annen verdenskrig med bølger av evakuerte fra det beleirete Leningrad og fra frontene, senere med løslatte fra fangeleirene, et multietnisk konglomerat bak typisk usbekiske, høye leirgjerder, kvartaler med overvokste gårdsplasser og vanningskanaler, basarer med skrik og skrål, med varer, naive handlende og lure selgere, med hete somre og iskalde vintre. Det store jordskjelvet i 1966 la Tasjkent i grus, og byen ble aldri den samme. Hovedpersonene, mor Katja og datter Vera, får svært forskjellige skjebner: En vanskelig start på livet gjør Katja ond, mens Vera klarer seg gjennom en vanskelig barndom, hun beskytter seg mot det onde i kunstnerisk arbeid og kjærlighet. Da moren på dødsleiet vil vite hvordan datteren har klart å holde seg unna sølen, svarer Vera: «Jeg er kunstner.» Hun har en oppgave som fyller livet hennes.