Hva vil vi vite om kroppen og hvor går grensen for den makabre kunnskapen om det som skjer med kroppen etter at døden har inntruffet? I et anatomisk atlas fra begynnelsen av 1900-tallet slås det fast: «Kvinner og menn har alltid kjent ærefrykt for den menneskelige kroppen. De fleste vil aldri få sjansen til å se en dissekert kropp, og de ville sannsynligvis ikke benyttet anledningen hvis de hadde den. Men nesten alle er nysgjerrige på å vite noe om hvordan kroppen ser ut inni. Naturlig nysgjerrighet på kroppen får oss til å undre oss over hvordan en muskel ser ut, hva som befinner seg i nesa, hvor maten forsvinner når den er svelget. Hver dag får erfaringer oss til å stoppe og stille spørsmål som: Hvor stor er magen? Hva gjør nyrene?» I dag er denne kunnskapen mer tilgjengelig enn noen gang. I skjønnlitteratur og tv-serier med rettsmedisinere har patologien en stor plass. Hvor sannferdig er estetikken som budbringer av medisinsk kunnskap? Har vi kontroll på døden nå?

Norsk Forfattersentrum arrangerer forfattarforelesinga for å auka det seine litteratursnakket i det offentlege, kjappe rommet. Vi trur forfattarar i større grad treng denne refleksjonsforma. Samtidig treng sjangeren å bli henta ut frå skriveskular og universitet for at denne typen litteraturmeining skal nå eit breiare publikum. Vi har etablert forfattarforelesinga som ei open form for meiningshamring i håp om å engasjera både avsendar og mottakar rundt viktige, litterære problemstillingar. «En glimrende idé, for alle oss som er grundig lei av alle de sprikende, lite innsiktsgivende og dårlig forberedte paneldebattene i Kultur-Norge» (Knut Olav Åmås, Aftenposten 13.1.2008).