Universalisme

Universalisme 2014

bookmark

Grunnloven 200 år

21. september 2014 - 12. desember 2014

Sal: Wergeland

Arrangør: Litteraturhuset

Inngang: free

Scroll ned for å se alle enkeltarrangement.

Er det mulig å definere et felles sett av verdier som inkluderer alle mennesker? Er det universelle i verden i dag tolket likt uavhengig av kjønn, klasse og geografisk ståsted? I anledning den norske grunnlovens 200 års-jubileum har Litteraturhuset invitert seks fremstående internasjonale foredragsholdere til å se nærmere på ideen om det universelle i verden i dag.

Den norske grunnloven var blant verdens mest moderne konstitusjoner da den ble vedtatt på Eidsvoll i 1814. I tråd med opplysningstidens idealer hadde man tatt inn maktfordelingsprinsippet og noe som kan sees som begynnelsen på universelle menneskerettigheter. Men jøder og jesuitter var ikke velkommen til riket, og kvinner måtte vente i hundre år til for å få sin stemmerett. Når man snakket om universelle rettigheter, var det rettighetene til den hvite vestlige mannen.

To hundre år etter har verden minst to kjønn, fem kontinenter, mange tusen språk og fem store verdensreligioner. Men har man klart å oppdatere forståelsen av hvem som skal være premissleverandør for det universelle mennesket? Favner begrepet om universalitet bedre alle forskjellene og motsetningene enn det gjorde i 1814? Har man kommet fram til en forståelse som ikke avhenger av kjønn, kontinent og klasse? Og er det i det hele tatt mulig? Grunnlovens hovedidé er at alle mennesker er like mye verdt og skal lyttes like mye til. Men hvordan ser det ut i praksis i verden i dag?

Litteraturhuset markerer det norske grunnlovsjubileet med en foredragsrekke der markante internasjonale størrelser fra kultur og samfunnsliv med ulike ståsteder og verdensanskuelser drøfter ideen om universalitet. Utover høsten får vi besøk av filosof og litteraturviter Gayatri Spivak fra India, den slovenske sosiologen og kulturkritikeren Slavoj Žižek, forfatter Binyavanga Wainaina fra Kenya, professor i intellektuell historie Wang Hui fra Kina, antropolog og ekspert på islamsk lov Ziba Mir-Hosseini fra Iran og den amerikanske filosofen Tara Smith.

Jusprofessor Dag Michalsen gir oss den norske grunnlovens idéhistoriske grunnlag, og vi avslutter med debatt basert på høstens foredrag med bland andre Ola MestadHelge JordheimHannah Helseth og Marte Michelet.

Serien er støttet av Utenriksdepartementet (bl.a. gjennom Norges ambassader i New Dehli og Beijing), Forskningsrådets komite for Grunnlovsjubileet og Den amerikanske ambassaden i Oslo.

 

DELTAKERE:

 

WANG HUI er professor og ekspert på intellektuell historie ved Tsinghua University i Beijing, og en toneangivende tenker på den nye kinesiske venstresiden, som ønsker å bevege Kina i mer demokratisk retning. Samtidig har han kritisert måten Vesten har tatt patent på hva som skal regnes som universelt, og har i en rekke artikler, bøker og essays skrevet om forskjellene og likhetene mellom de sosiale, politiske og intellektuelle strømningene i Kina og resten av verden. Wang Hui har av magasinet Foreign Policy blitt omtalt som en av verdens 100 fremste offentlige intellektuelle, og har vært gjesteprofessor ved universiteter som Harvard, Stanford, Berkeley og Bologna. Blant hans siste bøker på engelsk er China from Empire to Nation-State, The politics of imagining Asia og The end of the revolution: China and the limits to modernity. I 2013 ble han tildelt den prestisjetunge Luca Pacioli prisen sammen med Jürgen Habermas.

ZIBA MIR-HOSSEINI er rettsantropolog med islamsk lovgivning, kjønn og utvikling som spesialområde, tilknyttet London Universitet. Hun regnes som en av verdens ledende muslimske feminister, og har skrevet flere bøker om familierett og kvinners rettigheter i den muslimske familien. Hun har også regissert flere prisvinnende dokumentarfilmer, deriblant Divorce Iranian Style, der hun dokumenterer hvordan kvinner og menn behandles ulikt i det iranske rettssystemet.

I april 2014 var den kenyanske forfatterenBINYAVANGA WAINAINAmed på Time Magazines liste over de hundre mest innflytelsesrike menneskene i verden. Hans satiriske artikkel «How to Write About Africa?» er blitt en viktig litterær og politisk referanse for aktivister og forfattere, og han hargrunnlagt det litterære magasinet Kwani?. I 2011 kom boka One Day I Will Write About This Place: A Memoir, der han forteller om sin oppvekst i den kenyanske middelklassen. Tidligere i år publiserte han det han betegnet som et utelatt kapittel fra memoarene, hvor han fortalte at han var homofil. Dette skjedde samtidig med at en rekke afrikanske land vedtok diskriminerende homofobe lover.

IndiskeGAYATRI CHAKRAVORTY SPIVAK er filosof og professor i litteratur ved Columbia Universitet i New York. Hennes arbeid innenfor kritisk teori er høyt ansett internasjonalt, og hun regnes som en av forløperne innenfor postkolonial tenkning. Spivak er særlig kjent for å anvende et vidt spekter med kritiske teorier for å politisere og problematisere Vestens forståelse av seg selv og arven fra kolonitida. Hun utfordrer ideen om at Vesten er mer demokratisk, sivilisert og utviklet enn resten av verden, og har fokusert sin forskning mot grupper som marginaliseres av denne dominante vestlige kulturen, som immigranter, arbeiderklassen og kvinner. Spivak vant stor anerkjennelse for sitt banebrytende essay «Can the Subaltern Speak?» (1988), og blant nyere arbeider er Nationalism and the Imagination (2010) og An Aesthetic Education in the Era of Globalization (2012).

TARA A. SMITHer professor i filosofi med hovedfokus på studier av objektivisme, ansatt ved Texas Universitet i Austin. Hun er spesialist i moralsk, juridisk og politisk filosofi, og forfatter av tre bøker: Ayn Rand’s Normative Ethics: The Virtuous Egoist (2006), Viable Values: A Study of Life as the Root and Reward of Morality (2000), and Moral Rights og Political Freedom (1995).

SLAVOJ ŽIŽEKer seniorforsker ved Institutt for sosiologi ved Universitet i Ljubljana, Slovenia, og gjesteprofessor ved en rekke amerikanske universiteter. Han har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sine nyskapende fortolkninger av Jacques Lacans teorier, og har blitt kalt både filosofiens Elvis Presley og en akademisk rockestjerne. Han er en kontroversiell og spissformulert foredragsholder, og hans teorier om multikulturens slagsider har skapt debatt.