Manikeismen: En underkommunisert kristen strømMani presenterer sitt maleri for kong Bahram (bilde fra Tasjkent, 1600-tallet).

Manikeismen: en underkommunisert kristen strøm

bookmark

Foredrag ved Trond Skaftnesmo

søndag 1. desember 2019, kl. 16:00 til kl. 18:00

Sal: Nedjma

Arrangør: Antroposofisk selskap

Inngang: 100,-

Jeg Mani, Jesu Kristi apostel ved Guds – sannhetens Faders – vilje, av hvem jeg også er blitt født, han som lever og forblir i evighetenes evighet, idet han er før alt og også forblir etter alle ting. Alt hva som er blitt til og vil bli til, er oppstått ved hans kraft. – Manis bekjennelse i Köln-kodeksen, et miniatyrskrift oppdaget i Egypt 1969.

Var Mani (216-276) en kristen esoteriker? Eller var han en zoroastrisk profet? Eller var han begge deler? Og hvordan oppfattet han selv sin rolle? Tradisjonelt er manikeismen blitt fremstilt som en persisk-zoroastrisk bevegelse med noen kristne og buddhistiske islett. Nyere skriftfunn viser imidlertid at manikeismen har sin rot i et kristent miljø. Dette kaster også lys over dens slektskap med middelalderens mest kjente kjetterbevegelse, katarene. Mani hadde en visjon om å føre alle profeter og religioner sammen. Einar Thomassen sier følgende om dette i sin innledning til bindet om manikeismen i Verdens hellige skrifter (2011): «I et bredt religionshistorisk perspektiv kan man si at manikeismen representerer en ny type religion, en religion som er bevisst stiftet som en universell verdensreligion der hele den tidligere religionshistorien er innreflektert.» Også religionsforskeren Johannes von Oort ser på manikeismen som en universell verdensreligion. Men han kaller den også kristendommens andre hovedstrømning, idet han påpeker at manikeismen ser alle religioner innreflektert i en felles jordutvikling med Kristus i sentrum. Hvordan kan vi forstå dette?

Om «En annen kristendom», foredragsserie høsten 2019:

Rudolf Steiner holdt et foredrag om «Verdenspinse – antroposofiens budskap» i Kristiania 17. mai 1923, samme dag som Antroposofisk selskap ble opprettet.  I dette foredraget uttalte han blant annet: «Å forstå Golgata-mysteriet riktig, ut fra vår tid, er antroposofiens oppgave».

Steiners syn på kristendommen, hans kristologi, er derfor ett av de mest sentrale temaer i antroposofien. Han ville kort og godt legge forholdene til rette for en ny vei til Kristus – i tillegg til og som en utdypning av – evangelienes tekster. Gjennom en rekke foredrag og artikler, særlig i perioden 1906-1925, har Steiner gitt en rekke bidrag til en dypere forståelse av kristendommen, som er annerledes – og kontroversiell. I denne serien på tre foredrag gir foredrags-holderne en innføring i noen sentrale temaer.

Som innføring til foredragene anbefales boken «Åndserkjennelse og kultur-fornyelse, som inneholder åtte offentlige foredrag som ble holdt i Kristiania  i 1921 (Antropos forlag).

1. desember kl. 16.00 holder Trond Skaftnesmo sitt foredrag i serien: «Manikeismen-en underkommunisert kristen strøm.»