Da Riksforsamlingen vedtok Grunnloven i 1814, fulgte den kort etter flere nye og gamle stater som nylig hadde dannet sine moderne konstitusjoner. Mange av disse er like i formen, slik de også ligner hverandre i statsformens innhold og når det kommer til sentrale borgerrettigheter som ytringsfrihet. I større eller mindre grad proklamerte de fleste frihet og rettigheter for alle.
I tiden de ble dannet, fra 1789 til 1815, var det kontinuerlig krig i Europa. Historisk erfaring viser at nettopp krig presser frem normative universelle ideer. Men konstitusjonene skulle også virke i normale tider, og etter 1815 møtte de et helt annet ideologisk klima enn det som formet dem. Det viste seg at verden slett ikke ble ordnet i menneskerettighetenes bilde. Likevel er det nettopp ideen om universalisme som har blitt stående som det vi mener formet Grunnloven.
Var de moderne konstitusjonene fra rundt år 1800 et uttrykk for universalisme? Kan de hjelpe oss å forstå tiden de ble dannet i, og verden slik den ser ut i dag? Professor i rettshistorie Dag Michalsen setter den norske grunnloven inn i en historisk og internasjonal sammenheng.
Wergeland Litteraturhuset Lecture by Dag Michalsen Universalisme 2014