Information in English
Litteraturhuset

Saladindagene


I 1187 erobret hærføreren Saladin den hellige byen Jerusalem. Det var en tid og et sted som var vant til krig. Men etter seieren over korsfarerne gjorde Saladin noe som ikke var vanlig – verken da eller nå: Han avsto fra hevn. Saladin lot de kristne lederne forlate Jerusalem, og åpnet byen for alle de tre religionene som holdt den hellig. Saladin gjorde slutt på krigen gjennom forlik og forsoning, og ikke bare med våpenmakt. Det er dette, og ikke de mange slagene, som gjør at Litteraturhuset har stiftet de internasjonale Saladindagene. Bak korstogene og «den evige krig» finner vi en historie som er verdt å fortelle åtte hundre år senere. En fortelling som gjør at vi må bryte med forestillingen om en evig konflikt mellom kristne og muslimer, oss og dem. Og som gir oss muligheten til å diskutere dagsaktuelle tema i et nytt lys.

Med Saladin som forsoner i tankene foreslo den norske forfatteren Thorvald Steen på Wergelandkonferansen i 2008 å lage en internasjonal Saladindag. Forfattere, religiøse ledere og intellektuelle som deltok på konferansen ønsket straks forslaget velkommen. Siden 2009 har Saladindagene blitt arrangert på Litteraturhuset i mars hvert år. I den første utgaven deltok bl.a. Tariq Ali og Jan Guillou, i tillegg til initiativtaker Thorvald Steen og David Zonshein fra den israelske organisasjonen Courage to refuse. Året etter kom Tariq Ali og Thorvald Steen tilbake med et originalskrevet teaterstykke, Ørkenstormer, som ble urframført med bl.a. Pål Sverre Valheim Hagen og Bjørn Sundqvist i hovedrollene.

Tema for Saladindagene 2011 var israelsk-palestinsk historieskriving og religionsdialog, med forfatteren Elias Khouri og historikeren Avi Shlaim blant gjestene. I 2012 satte Saladindagene søkelyset på korstogsretorikken i samtida, et tema som bl.a. ble belyst av Michael Sells, Lisa Bjurwald og miriam cooke, mens 2013-utgaven var viet til en undersøkelse av den historiske bakgrunnen og framtida for den arabiske våren, med spesielt fokus på Syria og Egypt. Her deltok bl.a. Samar Yazbek, Ibrahim El-Houdaiby og Eugene Rogan. I 2014 dreide fokuset tilbake mot europeisk historie, med fokus på europeisk islam og arven etter el-Andalus. Blant deltakerne var Anouar Majid, Olivier Roy, Dominique Eddé og Raquel Andueza.

 

hermetegnFredag 2. oktober i 1187, 27 rajab i år 583 etter hidjra, på den dagen muslimene feiret profetens nattreise til Al-Quds, gjorde Saladin sitt inntog i Den hellige byen, nesten uten kamp. Men ikke nok med det: Han besluttet at ingen korsfarer eller noen av de kristne i byen skulle forfølges eller krenkes, og han klarte å gjennomføre det. Det ble satt ut vakter rundt Den hellige gravs kirke og andre ikke-muslimske hellige steder. Saladin oppfordret frankerne til å bli, og inviterte fordrevne jødiske familier til å vende tilbake. Han lot Al-Aqsa, som var omgjort til kirke, igjen bli moské etter at veggene var blitt stenket med rosenvann. Deretter slapp han slavene i byen fri, uten å ta betaling, før han proklamerte at han heller ikke ville heve løsesummen for de rikeste. Noen av hans nærmeste protesterte høylytt. Saladin svarte dem med at ”overalt vil de kristne minnes de velgjerningene som vi har øst utover dem".

– Fra Thorvald Steens avslutningstale på Wergelandkonferansen

 

 

 


 
 
 
 
 
 
 
 

 

  

Saladindagene år for år 

2014: Islam i Europa og arven etter el-Andalus

2013: Arabisk vinter?

2012: Korstogsretorikken i samtida

2011: Palestinsk/israelsk historieskriving og 1948

2010: Ørkenstormer

2009: De første internasjonale Saladindagene

 

Saladin4

 

 

 

 

 

 

 

 

Ṣalāḥ ad-Dīn Yūsuf ibn Ayyūb (1127/1138–1193), best kjent som Saladin, var den første sultanen av Egypt og Syria. Den kurdisk muslimske hærføreren er en av de viktigste skikkelsene i Midtøstens historie.

 

 

Del denne siden på:
Print

Kafe Oslo
tlf: 21 54 85 71
man - tor 10.00 - 00.30
fre - lør 10.00 - 02.00
søndag 12.00 - 20.00

Tanum Litteraturhuset
tlf: 23 69 10 80
man - fre 11.00 - 20.00
lørdag 10.00 - 17.00
søndag 12.00 - 16.00