Trenger du julegavetips? Eller kanskje du vil planlegge hvilke bøker du skal få sjansen til å lese i ferien? Litteraturhuset har spurt et utvalg av forfatterne som har vært her gjennom året om å anbefale tre av de beste bøkene de har lest i 2017. Alternativt kan du gi en litteraturopplevelse i gave: kjøp gavekort til Litteraturhuset her. Vi lanserer nytt program 4. januar!

---

Chris Kraus

(Siste utgivelse på norsk: I Love Dick, overs. Knut Ofstad, Aschehoug 2017)

Dear Cyborgs, Eugene Lim.
Dear Cyborgs er en roman om framtida. Den er overraskende og – samtidig som den inneholder rikelig med fortvilelse – overraskede inspirerende. Boka er en Bolaño-aktig labyrint av anekdoter og avsporinger, og beskriver de eksistensielle og fysiske forholdene i en samtid der det er lettere å se for seg verdens undergang enn kapitalismens undergang, men skrevet i en rolig og konsis, elegant prosa.

The Future Won’t Be Long, Jarett Kobek.
Her tar Kobek for seg den kulturelle atmosfæren et tiår i New York, fra 1986-1996, med imponerende presisjon.

Afterglow, Eileen Myles.
I denne fantastiske «hunde-biografien» som delvis er skrevet med hennes avdøde pitbull Rosie som ghostwriter, tar Myles for seg temaer som geometri, døden, kjønn, ondskap, aldring og flanellskjorter.

---

Erika Fatland

(Siste utgivelse: Grensen, Kagge 2017)

Den underjordiske jernbanen, Colson Whitehead.
En rystende brutal historie fra slavetidens USA, drivende godt fortalt. En stor leseropplevelse, rett og slett.

Lenin on the Train, Catherine Merridale.
Oktoberrevolusjonen ville neppe ha funnet sted om det ikke var for denne togturen. Perfekt lesning i jubileumsåret. (Dessverre ikke oversatt til norsk, men mange bokhandlere har den engelske pocketutgaven inne)

Dynastiet Romanov, Simon Sebag Montefiore.
Et fascinerende innblikk i de russiske tsarenes privatliv fra 1600-tallet og frem til 1917. Tre hundre og med sex, krig og fyll.

---

Nadifa Mohamed

(Siste utgivelse: De tapte sjelers land, overs. Gunnhild Magnussen, Vigmostad & Bjørke, 2014)

Spectacle, Pamela Newkirk.
Boka tar for seg livet til Ota Benga, en ung kongolesisk mann som ble vist fram i dyrehagen i Bronx tidlig på 1900-tallet.

First Footsteps in East Africa, Richard Burton, oversatt til somali av Bodhari Warsame.
Beretningen fra den viktorianske oppdagelsesreisende Burtons første møte med Somaliland er både fascinerende og frustrerende. Oversettelsen til somali av en svensk-somalisk historiker betyr at boka kan kritiseres og vurderes av dem den er skrevet om.

Amiable with Big Teeth, Claude Mckay.
Denne boka var tapt i mer enn 70 år, og dukket nylig opp på et amerikansk universitet. Claude McKay var en del av Harlemrenessansen og er en av mine litterære helter. Handlingen I boka er satt til 30-tallet og har alt: etiopiske prinser, kommunister, drag-klubber og bedragere.

---

Jan Kjærstad

(Siste utgivelse: Berge, Aschehoug 2017)

The Power, Naomi Alderman.
Det kan virke som om kvinner dreier science fiction-sjangeren i en ny retning og samtidig gir den en feministisk vinkel. I The Power oppdager kvinner at de har en kraft – den har kanskje ligget latent lenge – som gjør dem fysisk sterkere enn menn, hvilket får konsekvenser, for å si det mildt. Romanen vant 2017 Baileys Women’s Prize for Fiction. Flere yngre forfattere følger i Ursula K. Le Guin og Margaret Atwoods fotspor, og denne litterære trenden er en av de mest spennende for øyeblikket.

The Dawn Watch, Maya Jasanoff.
En biografi om Joseph Conrad som like mye er en historisk analyse av tiden rundt 1900. Samtidig er fremstillingen krydret med litterære analyser, reiseskildringer og kulturelle digresjoner. Fremfor alt viser boken at Conrad er en høyst aktuell forfatter, at han med romaner som Heart of Darkness, Lord Jim, The Secret Agent og Nostromo, foregrep mange av de problemene vi strir med i dag.

Feberdrøm, Samanta Schweblin.
En argentinsk forfatter som ut fra en idé om sjelevandring, om at mennesker kan bytte «ånd», skriver en medrivende – og gåtefull – roman som jeg straks fikk lyst til å lese på nytt, for å lete etter «det nøyaktige øyeblikket», punktet hvor «det begynner». Dessuten har jeg fått et nytt ord i mitt vokabular: bergingsavstand.

---

José Eduardo Agualusa

(siste utgivelse på norsk: Allmenn teori om glemsel, overs. Christian Rugstad, Bokvennen 2017)

Pakke og dra, Taiye Selasie.
Selasie er født i London og oppvokst i Massachussetts i USA, med nigeriansk mor og ghanesisk far. Debutromanen hennes reflekterer denne livserfaringen, som hun deler med mange yngre afrikanske forfattere i dag.

Levende og døde, Han Kang.
Boka skildrer en dramatisk periode I Sør-Koreansk historie, og minner meg om den voldelige historien i mitt eget land, Angola. Boka er en refleksjon over vold og ondskap.

Confession of the Lioness, Mia Couto.
En roman om det å være kvinne i Mocambique. Det jeg liker med Mias språk er at det ligger så tett opptil poesien, selv når han forteller de grusomste fortellinger.

---

Dorthe Nors

(Siste utgivelse på norsk: Speil speil blink, overs. Pernille Rygg, Cappelen Damm 2017)

Har døden taget noget fra dig så giv det tilbage. Carls Bog, Naja Marie Aidt.
Smertefull, uforglemmelig og poetisk kraftfull skildring av tapet av et barn. Naja Marie Aidt skriver om sorg slik at man aldri glemmer det. Boka skal gis ut i Norge til neste år. Det er bare å glede seg.

Housekeeping, Marilynne Robinson.
Bedre sent enn aldri fikk jeg lest denne amerikanske klassikeren fra 1980. Den er vidunderlig i sin beskrivelse av kvinnelig vagabondisme, av landskapets kraft innleiret i eksistensen – og så tror jeg at det er den beste avslutning på en bok jeg noen gang har lest. Døm selv, les!

Ingmar Bergmans arbeidsbøker.
I 2018 er det hundre år siden Ingmar Bergmans fødsel. Det markeres blant annet med en samlet utgivelse av Ingmar Bergmans arbeidsbøker. Jeg har fått æren av å skrive forord til det ene av de to bindene som utgis, og det var en av årets største leseopplevelser å få lov til å lese alle hans dype, skeive, kloke og ville notater om det å skape. Litt å glede seg til i 2018, folkens.

GOD JUL TIL NORGE.