Når er man norsk nok?

Den siste uka møtte 1500 elever forfatter Camara Lundestad Joof på Litteraturhuset.

Opplever folk med ulik etnisk og kulturell bakgrunn ulike typer for rasisme?  Hvorfor er det rasisme i Norge i dag? Når er man norsk nok og finnes det omvendt rasisme? Spørsmålene var mange da forfatter, scenekunstner og dramatiker Camara Lundestad Joof møtte elever fra 27 ulike videregående skoler på Litteraturhuset.

Lundestad Joof kommer fra Bodø, har en mor fra Mosjøen og en far fra Banjul i Gambia. I fjor ga hun ut boka Eg snakkar om det heile tida på Samlaget. Boka handler om norsk hverdagsrasisme og hvordan denne rasismen gjennomsyrer ens måter å tenke og leve på.

– Det er  et sant privilegium å få møte så mange unge mennesker fra hele byen, som var så rause og delte av seg selv samtidig som de stilte både varme, åpne og kritiske spørsmål, sier forfatteren.
– Vi snakket mest om rasisme, med bakgrunn i min egen bok. Det handlet mye om hvordan det er å vitne for seg selv og hva vi skylder hverandre som medmennesker, og hvordan man kan stå opp for seg selv og stå opp for andre.

– Lundestad Joof klarer å snakke om så alvorlige temaer som rasisme og diskriminering, på en svært engasjerende, lett, klok og ærlig måte som trigger egenrefleksjon hos elevene og setter i gang gode samtaler», sier Biljana Kovacevic, som er barne- og ungdomsansvarlig på Litteraturhuset.

Temaet i Lundestad Joofs bok ga gjenlyd hos ungdommene, som går på skoler i alle deler av byen.

– Det var utrolig mange gode spørsmål fra elevene, og mye som berørte forskjellene mellom individuelle og strukturelle problemer. Men det som traff meg hardest var kanskje spørsmålet om hvordan man bærer og navigerer all den skammen man får over rasismen som man internaliserer. Og om det noen gang går over, sier Camara.

Tilbakemeldingene fra besøkende lærere og elevene har vært utelukkende positive. Elevene får ikke bare et stort personlig utbytte med tanke på det å ha en annen etnisk bakgrunn i Norge i dag, men også faglig utbytte i forhold til norskundervisning, historie, sosiologi og sosialantropologi.

Samtalen dreide seg også om skriveprosessen, forfatterskap som jobb og om selve språket, og spørsmålene som hva det betyr å være frilanskunstner, hvorfor forfatteren skriver på nynorsk og hvordan en som har dårlig karakter i norsk kan bli bedre, dukket også opp.-Det som jeg tror er viktig er ikke bare det at et forfattermøte kan inspirere andre til å skrive selv, men at det også er med på å tenke kritisk over en tekst. En bok er jo ofte en monolog over forfatterens verdensbilde, og det er så viktig å oppmuntre til de rommene hvor man kan få stilt de kritiske spørsmålene, og få bli tatt på alvor. For meg var disse møtene helt magiske, svarer Lundestad Joof.

Skolebesøkene er mulig takket være støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Tilsammen får hvert år et sted mellom 14 og 17 000 elever et nært møte med forfattere på Litteraturhuset.

– Tilbudet fungerer også som en unik møteplass hvor elever fra samtlige bydeler i Oslo, og Akerhus, møtes om en felles kulturopplevelse, sier Kovecevic.

– Her får elevene en annerledes litteraturopplevelse, hvor de kan få møte og snakke med sine favorittforfattere, men også får oppdage helt nye forfatterstemmer. Ikke minst får de med litteraturen som inngang reflektert og tenkt høyt om temaer som berører dem og samfunnet de lever i.