Automatisk kladd 31

18. desember 2020

Takk for støtten i 2020!

2020 har vært en berg- og dalbane, også for Litteraturhuset. Vi hadde ikke klart en brøkdel uten all den verdifulle støtten vi har fått fra alle dere som er glade i huset.

 -For 2020 hadde vi planlagt en stjernespekket vår, med besøk av blant annet Nobelprisvinner Olga Tokarczuk, legendariske Joyce Carol Oates og palestinsk-britiske stjerneskuddet Isabella Hammad. Det ble for å si det mildt et annerledes år, sier daglig leder ved Stiftelsen Litteraturhuset Susanne Kaluza.

Vi rakk å gjennomføre Litteraturhusets egen ytringsfrihetskommisjon, der vi inviterte en rekke markante samfunnsstemmer til å dele sine refleksjoner rundt ytringsfrihetens kår og utfordringer i dag. Vi markerte 30-årsdagen siden Nelson Mandela slapp ut av fangenskap sammen med de sør-afrikanske forfatterne Njabulo Ndebele og Koleka Putuma, diskuterte metoo i Sverige med forfatter Matilda Gustavsson, dykket inn i Dolly Partons univers med forfattere, artister og P2 og avholdt skolebesøk for mellomtrinnet med forfatter Ayse Koca.

Vi planla for å sprenge de fysiske rammene for huset i Wergelandsveien ved å avholde arrangementer sammen med Det Norske Teateret og i Universitetets Aula. Da Norge stengte ned 12. mars, måtte Litteraturhuset stenge over natta, og vi ble nødt til å tenke helt nytt veldig raskt. Det har vært intenst, men vi har lært mye, og er vanvittig stolte av hva vi har fått til, sammen med alle dere som heier på oss.

Litteraturhuset hjemme i stua

Selv om Litteraturhuset måtte stenge, ville vi ikke stoppe med det som driver oss som nasjonalt litteraturhus: å formidle litteratur, kultur og kunnskap til et bredt spekter av befolkningen. For når både voksne og barn brått måtte holde seg hjemme – var ikke egentlig behovet for kulturelt påfyll og avveksling ekstra stort? Allerede onsdagen før Norge stengte satte vi i gang med en omstilling til digital formidling, og lagde programmet «Litteraturhuset – hjemme i stua!»

Dag to med stengte skoler kunne vi derfor lansere de aller første digitale eventyrstundene for de små – lest av vår egen forteller Hedda Lidija Romunstad, og med helt ferske illustrasjoner, tegnet på rekordtid av vår barne- og ungdomsansvarlige (og barnebok-illustratør!) Camilla Kuhn. Dagen etter kom vår første digitale litteratursamtale, med finske Sofi Oksanen. Bare de første to ukene ble de digitale arrangementene sett av mer enn 140 000.

Utover våren lagde vi digitale eventyrstunder, foredrag, diktopplesninger, litteratursamtaler og debatter, og lærte underveis. Vi utviklet også program som var særlig tilpasset digitale flater, som det populære «tegnesnakk», der forskjellige illustratører viser barn og unge hvordan de jobber.

Totalt i år har over 358 000 sett mer enn 28 000 timer av våre arrangementer på YouTube alene. På Facebook har vi hatt mer enn 430 000 3-sekundersvisninger og mer enn 196 000 sette minutter totalt.

Reddet av uvurderlig støtte

Koronakrisa rammet Litteraturhuset hardt økonomisk. Vanligvis kommer størstedelen av egeninntektene våre fra utleie av lokaler til debatter, boklanseringer, og seminarer, men da huset måtte stenge, stanset også det meste av denne aktiviteten opp.

Også her gikk vi raskt i gang med å utvikle et digitalt tilbud for leietakere.

– Det var ikke bare vi på Litteraturhuset som fikk behov for digitale løsninger da nedstengingen kom. Vi er glade for at vi så raskt kunne tilby løsninger for leietakere som ønsker en flerkameraproduksjon, hjelp til podkastinnspilling eller strømming av sine arrangementer, forteller teknisk sjef Mads Gedde Metz.

I tillegg til fallet i utleieinntekter, var det en utfordring at de første kompensasjonsordningene fra regjeringen ekskluderte stiftelser som Litteraturhuset. Resultatet ble at størsteparten av Litteraturhusets kjernestab på 11 medarbeidere ble delvis permittert, og driften av Litteraturhuset var truet.

Hadde det ikke vært for den uvurderlige støtten vi fikk i disse månedene, er det ikke godt å si hvordan det hadde gått. Ekstraordinær støtte fra Fritt Ord og NFFO gjorde det mulig for oss å lage digitalt program i en vanskelig tid, og slik gi oppdrag til forfattere og frilansere som også ble rammet av korona-avlysninger. I tillegg gikk vi sammen med Norsk Forfattersentrum om et solidaritetsfond for kulturarbeidere, som på kort tid sikret over 50 000 kroner til de hardest rammede forfatterne og frilanserne. Her kunne forfatterne få 5000 kr i kontant tilskudd til akutte utgifter – noen trengte hjelp med briller, andre til å betale husleia.

Da det ble klart at vi falt utenfor den første kompensasjonsordningen for kulturlivet, opplevde vi heldigvis at både kulturminister Abid Raja og Stortingets kulturkomite var lydhøre for innspill fra kulturbransjen. Takket være den gode dialogen med disse og støtte fra blant annet et stjernelag av forfattere fikk vi til slutt en kompensasjonsordning som omfattet oss og de andre litteraturhusene.

Støtten vi fikk i denne perioden viste også tydelig at det er mange som er glade i Litteraturhuset, noe som virkelig varmet.

Barnehageturne og skolebesøk til hele landet

Med de mange endringene og innstrammingene i smittevernregler i høst har vi stadig måttet tenke nytt om programmet vi lager, og hvordan vi kan fortsette en nasjonal litteraturformidling av høy kvalitet for store og små.

Vanligvis kommer barnehagebarn fra hele Oslo til Litteraturhusets barnerom på eventyrstund, men av smittevernhensyn og siden barnehagebarn ikke får reise med kollektivtransport i koronatida, måtte barnerommet vårt fortsatt holde stengt. I høst dro derfor forteller Hedda Lidija Romunstad ut på barnehageturne til bydelene Grorud og Søndre Nordstrand for å igjen få til de fysiske møtene med barnehagebarn.

Mange av barna kjente Hedda igjen fra de digitale eventyrstundene og hadde hørt eventyrene før og kunne dermed hjelpe til hvis Hedda glemte hvilken av Bukkene bruse som skulle gå over brua eller hvem som sto på trappa til Reveenka.

– Det har vært rørende å se at så mange barn og voksne har hatt glede av de digitale eventyrstundene våre, men jeg har også savnet å kunne formidle foran et fysisk publikum, sier Hedda Lidija Romundstad.

Begrensningene for skoleklasser gjorde at vår barne- og ungdomsansvarlige Camilla Kuhn måtte tenke nytt rundt de faste skolebesøkene. Noen har vært heldigitale, mens andre har hatt en klasse tilstede på Litteraturhuset, og strømmet ut til skoler over hele landet.

– Det er selvsagt ikke det samme for elevene å se forfattere på en skjerm sammenliknet med å møte dem fysisk her på Litteraturhuset, så de fysiske møtene vil alltid ha forrang hos oss. Samtidig har vi i år fått testet ut nye løsninger så skoleklasser fra Senja i nord til Lyngdal i sør har fått delta, sier Camilla Kuhn.

Mens barneskoleelever har fått bli med Bukkene Bruse og forfatter Bjørn Rørvik til Syden, eller lært om rare ting fra dyreverden med Malin Hellebø, fikk ungdomsskoleelever oppleve en original forestilling med skuespiller Marlon Valdez Langeland og forfatter Åse Ombustvedt, basert på Åses Nordisk Råd-nominerte diktbok Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?

Videregående elever kunne lære om sosial kontroll og minoritetsperspektiver av «skamløse» Sofia Srour, og om Holocaust-historien i Norge av forfatter Simon Stranger. I tillegg sjøsatte vi et prosjekt i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter, der over 2000 videregåendeelever kunne lære om ytringsfrihet og hatefulle ytringer på nett.

Takket være forfatternes vilje til omstilling og støtte fra Sparebankstiftelsen, har mer enn 170 000 elever fra barne-, ungdoms- og videregående skoler fått med seg årets skolebesøk, enten fysisk eller digitalt.

I høst lagde vi også en rekke flerspråklige fortellerstunder, for å nå flere minoritetsbarn. Gjennom et samarbeid med EEA and Norway Grants startet vi et pilotprosjekt for polsk-norsk kulturutveksling, og lagde blant annet seks lesestunder for barn på både polsk og norsk. Takket være Bergesenstiftelsen kunne vi i tillegg lage eventyrstunder på norsk og somali, russisk, tysk, persisk, arabisk og engelsk.

Nysatsninger i et annerledesår

Før sommeren lanserte Litteraturhuset sammen med forfatter Linn Ullmann en podkast med navnet «How to Proceed», der internasjonale forfattere kunne fortsette den litterære samtalen på tvers av landegrenser også i en tid med reiserestriksjoner og lockdown i mange land.

-Vi savnet den langsomme og tenkende samtalen vi setter så høyt på Litteraturhuset, og det var det tydelig at også forfatterne savnet. Da vi inviterte til podkasten, var responsen overveldende, og vi er utrolig stolte av de fine samtalene med gjester som Ali Smith, George Saunders, Joyce Carol Oates og Arundhati Roy, sier programsjef Linn Rottem.

I 2019 startet vi pilotprosjektet «Direkte fra Litteraturhuset», der utvalgte samtaler på vår scene ble strømmet til folkebibliotek. I 2020 videreutviklet vi prosjektet, og mer enn 40 biblioteker ble med på samarbeidet, som i høst innebar strømming av samtaler med Vigdis Hjorth og Zeshan Shakar.

Årets Saladindager ble gjennomført i oktober, i en nesten heldigital form, grunnet smittesituasjonen. Gjennom ni arrangementer satte de fokus på jødisk historie og aktuelle konfliktlinjer i dagens Midtøsten.

– I 75 år har vi sagt «aldri mer». Likevel øker antisemittismen og islamofobien i Norge og resten av Europa. Målet med Saladindagene er å øke kunnskapen om vår felles historie og muligheten for sameksistens, sier Linn Rottem.

På tampen av året lanserte vi også prosjektet Seniord, et program særlig rettet mot de over 65, som selvfølgelig også kan sees av folk i alle aldre.

– Mange eldre blir sittende ensomme og isolerte på landets aldershjem og i hjemmene sine nå under pandemien, uten mulighet til å delta på kulturelle arrangement. Det ville vi gjøre noe med, forteller prosjektansvarlig Astrid Urdal.

På Litteraturhusets nettsider legges det ut både lesninger av perler fra den norske litteraturen og foredrag og samtaler av kjente forfattere. På grunn av forbudet mot innendørs arrangementer ble første samtale med Tove Nilsen og Sissel Gran tatt opp utendørs i Sissel Grans hage!

Også de årlige debutantdagene fikk i år en ny form, og ble heldigitale, takket være støtte fra Norsk Forfattersentrum og Forleggerforeningen. 51 nye forfatterstemmer ble presentert av sine etablerte kolleger, før de selv leste fra sine nye bøker.

– Å få bli kjent med alle debutantene er alltid et av årets høydepunkter. Grunnet smittevernhensyn mistet vi dessverre den viktige, fysiske møteplassen i år. Samtidig er det overveldende å se responsen på årets digitale debutantdager – det lover godt for litteraturen at så mange er nysgjerrige på de nye stemmene som kommer til, sier prosjektansvarlig Madeleine Gedde Metz.

Vanligvis klemmer 100 stykker seg sammen i Berner-kjelleren på Litteraturhuset to kvelder på råd, mens i år har nesten 3 000 sett debutantene lese hittil. Arrangementet er tilgjengelig digitalt ut 2020.

Et løft for huset

2020 ble også året for en sårt tiltrengt oppussing av Litteraturhuset, som ikke har skjedd siden oppstarten i 2007. Vi holder til i en nesten 100 år gammel, fredet bygning, og før korona-pandemien førte til nedstenging, hadde vi om lag en kvart million besøkende i året.

Både sporene i trappene inne og flassende maling på veggene har talt sitt tydelige språk om bruken av huset.

– Fasaden fikk en skikkelig overhaling i vår, og i høst har vi fått malt og oppgradert de mest brukte områdene innvendig. Mange av rommene har fått flotte nye farger, som står fint i stil med de vakre kvalitetene til det vernede huset vårt, forteller fungerende administrasjonssjef Velaug Bergum.

Takket være midler fra vår huseier Fritt Ord, har huset nå fått et løft både inni og utenpå.

– 2020 har på mange måter vært en sprint som ble til en maraton. Men vi kom i mål, og nå gleder vi oss enormt til å starte 2021 med et flott nytt hus, og etter hvert ha både fysiske og digitale tilbud til leietakere og publikum. Vi planlegger for et bredt spekter av kulturarrangementer i 2021, med folkeopplysning og meningsbrytning, der vi løfter litteraturen i alle sine former, sier Kaluza.

Julehilsen fra alle oss på Stiftelsen Litteraturhuset!