Slik blir vinteren på LitteraturhusetFoto: Conor Horgan (Bennett), Michael Lionstar (Whitehead), Rolf M. Aagaard (Wassmo), Jfpaga (Springora) og Sofia Runarsdotter (Cullhed)

11. januar 2022

Slik blir vinteren på Litteraturhuset

Litteraturens rolle står i sentrum når Colson Whitehead, Herbjørg Wassmo, Vanessa Springora, Claire-Louise Bennett og Elin Cullhed gjester Litteraturhuset i februar.

– Når pandemien legger restriksjoner på livene våre, på kulturlivet og på reisemulighetene, er det ekstra verdifullt å minnes hvilken betydning litteraturen har. Vi skriver for å skape og å eie våre egne historier, vi leser for å kjenne oss igjen, møte andres erfaringer og for å la fantasien få reise fritt – noe som for mange føles ekstra etterlengtet denne vinteren, sier Susanne Kaluza, daglig leder ved Stiftelsen Litteraturhuset.

– På Litteraturhuset mener vi at de fysiske møteplassene har en egen verdi. Det har blitt ekstra tydelig i lengselen etter å møte andre mennesker og oppleve noe sammen som har vært umuliggjort i periodene med hard nedstengning. Derfor planlegger vi denne vinteren for fysiske forfattermøter så lenge disse kan gjennomføres på en trygg måte. Samtidig vil også mye av programmet vårt gjøres tilgjengelig digitalt som podkast eller video, slik at mennesker over hele landet kan få litterært og kulturelt påfyll, sier Susanne Kaluza.

Å eie sin historie

Herbjørg Wassmo er en bauta i norsk litteratur og har markert seg i samtidslitteraturen helt fra debuten for 46 år siden. I sin nyeste roman, Mitt menneske, tar hun for seg den store kjærligheten, den vanskelige kjærligheten for to voksne mennesker og betydningen av kunst. Wassmo møter forfatterkollega Tove Nilsen til samtale 9. februar.

Vanessa Springora skapte bølger i Frankrike med den litterære selvbiografien Samtykket. Boken gir hennes side av den sanne historien om en 13-årings relasjon til en 49 år gammel forfatter, som gjennom flere år misbruker henne både seksuelt og litterært. 9. februar møter Springora litteraturkritiker og tidligere Fett-redaktør Hanne Skogvang Stork til samtale om hva det vil si å samtykke, giftige maktstrukturer og ettervirkningene av seksuelt misbruk.

Sylvia Plaths siste leveår er utgangspunktet for den Augustpris-vinnende romanen til det svenske stjerneskuddet Elin Cullhed. Boka har fått glimrende kritikker i Sverige og kommer på norsk i januar. 23. februar møter hun forfatter Maria Kjos Fonn til samtale om dragkampene mellom trangen til å skrive og småbarnslivet, om isolasjon, depresjon og  Plaths vei ned i avgrunnen.

Gjennom et mangeårig vennskap og i egne kunstnerskap har Thorvald Steen og Jason «Timbuktu» Diakité utforsket betydningen av å være annerledes, hvordan de har ønsket å passe inn, og hvordan annerledesheten også kan være en styrke. 3. februar møtes de på Litteraturhusets scene for å diskutere annerledeshet gjennom historien, i samfunnet i dag, hvordan det arter seg i kunsten – og i deres eget liv.

Fantasiens kraft

Amerikanske Colson Whitehead ble verdenskjent for romanen Den underjordiske jernbanen, som ble favoritt hos Barack Obama og nå er blitt tv-serie hos Amazon. Nå er han aktuell med Harlem Shuffle, der han leker seg med krimsjangeren i en fortelling satt i 60-tallets Harlem. «En roman om rase, makt og Harlems historie, forkledd som en spenningsmettet krim,» skrev San Francisco Chronicle. 2. februar møter han en annen Harlem-elsker, nemlig artist og forfatter Jason «Timbuktu» Diakité, til samtale.

«Den lar oss huske hvorfor vi leser bøker» skrev Dagbladets anmelder om Claire-Louise Bennetts roman Kasse 19, og trillet terningkast 5 på boka hun også kalte “det rareste jeg har lest». Bennetts lekne og originale bøker hylles av forfattere som Karl-Ove Knausgård og Chris Kraus. 16. februar møter Bennett forfatter Amalie Kasin Lerstang til samtale om fantasiens kraft og skaperglede hos kunstnere og lesere.

Afrikansk litteraturhistorie

Hva vet vi egentlig om afrikansk litteratur? Litteraturhuset sparker i gang et flerårig prosjekt om afrikansk litteratur med en serie informative foredrag om kontinentets litteraturhistorie.

Lørdag 5. februar vil førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Tonje Vold, snakke om avkoloniseringsromanen og litteraturens rolle i frigjøringskamper, 12. februar vil litteraturprofessor ved Stockholms universitet, Stefan Helgesson, gi oss noen knagger for de mange eldre litterære tradisjonene i Afrika, deriblant Swahili-litteraturen, Yoruba-tradisjonen og det maliske eposet Sundjata. 19. februar forteller stipendiat ved Universitetet i Oslo, Marta Mboka Tveit, om hva som rører seg i dagens afrikanske litteraturscene og dykker ned i afrikansk spekulativ fiksjon.