2022 er Skeivt kulturår, og det skal vises på Litteraturhusets program! I januar kickstartet vi programmet med en innledende digital samtale med Bjørn André Widvey, Martine Næss Johansen og Siri Lindstad og nå lanserer vi «Skeive klassikere», en foredragsserie om gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen.

Pride har vært sentralt i Litteraturhusets program i flere år og arrangementer som løfter skeiv tematikk er en viktig del av husets arbeid for inkludering og mangfold. Skeivt kulturår skal feire de seirene som er vunnet, og samtidig belyse at det fortsatt er en lang vei igjen å gå før det ikke lenger eksisterer noe stigma rundt det å være skeiv.

– Det særegne ved litteraturen som medium er at den gir en unik tilgang til andres erfaringer. Det å lese kan øke forståelsen og respekten for andre mennesker. Derfor er det viktig å formidle skeive fortellinger til majoritetsbefolkningen, øke forståelsen for skeive liv og bekjempe diskrimineringen som dessverre fremdeles eksisterer, forteller daglig leder for Stiftelsen Litteraturhuset, Susanne Kaluza.

Løfte skeive forfattere og kulturbærere

Litteraturhuset ønsker gjennom Skeivt kulturår-satsningen å være med på å rette søkelyset på skeive forfattere og kulturbærere, og bidra til at disse stemmene høres. Det er viktig, både for at andre skeive, unge som gamle, skal kunne høre stemmer de kan identifisere seg med, og fordi det i mange miljøer fortsatt er vanskelig for skeive å heve stemmen. I tillegg er det et viktig poeng å vise mangfoldet i den skeive befolkningen, og gjennom det bekjempe alle tendenser til at det å være skeiv reduseres til en stereotypi.

Foredragsrekke om skeive klassikere

Som en måte å løfte skeive forfattere og skeiv litteratur på, lanserer vi foredragsserien «Skeive klassikere». Vi har invitert et knippe stemmer fra det skeive litteraturfeltet til å fortelle om en bok som de selv setter pris på. Det er et bredt spekter av bøker som vil bli løftet frem, og felles for dem alle er at de er skikkelig gode bøker – som i tillegg berører skeiv tematikk. I disse foredragene vil publikum både kunne høre om eldre bøker som har banet vi for aksept og legalisering av homofili, og om nyere bøker som problematiserer og illustrerer skeiv kjærlighet og skeive liv. Alle foredragene i «Skeive klassikere» vil foregå på dagtid på lørdager utover våren. Foredragsserien er støttet av BUFDIR.

Først ut av foredragsholderne er den svenske forfatteren Johan Ehn, som kommer til Litteraturhuset allerede 26. mars for å fortelle oss om Christopher Isherwoods Goodbye to Berlin fra 1939. Isherwood var en av de første til å skrive om homofile forhold i mainstream-litteraturen, og publiserte flere selvbiografier og dagbøker hvor han skrev åpent og positivt om å være homofil.

7. mai kommer forfatter Erik Eikehaug til Litteraturhuset og holder foredrag om Edouard Louis’ Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014. I romanen skriver Louis om sin egen oppvekst, om hvordan han blir stemplet som homofil lenge før han selv forstår at han er det, og lever et liv i vold, utenforskap og ensomhet.

Den 14. mai kommer professor Ellen Mortensen for å fortelle om Garçon manqué (Guttejente) av Nina Bouraoui fra 2000. Boken er basert på Bouraouis egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.

Mortensen følges av Lara Okafor, masterstudent og forfatter med lang bakgrunn fra den skeive aktivismen. De kommer til Litteraturhuset 21. mai for å fortelle om ungdomsromanene Pet (2019) og Bitter (2022) av Akwaeke Emezi. Gjennom Emezis bøker får vi et innblikk i hvordan spekulativ fiksjon kan bidra til å skape en bedre verden.

Som femte foredragsholder i serien har vi invitert forfatter Tina Åmodt til å fortelle om Jeanette Wintersons Skrift på kroppen fra 1992. Winterson utforsket tidlig temaer som utenforskap, kjønnsdiversitet, klimakrise og forholdet mellom menneske og teknologi, alt med en egen språklig finesse. Åmodt gir oss et innblikk i romanen i sitt foredrag 4. juni.

Den 11. juni kommer forfatter Marjam Idriss til Litteraturhuset for å snakke om Audre Lordes litterære selvbiografi Zami: en ny måte å stave navnet mitt på fra 1982. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften.

– Vi gleder oss til å høre alle foredragsholderne fortelle om bøkene de er glade i, det er en fantastisk måte å oppdage ny litteratur og nye forfattere på. Vi håper også at foredragsrekken kan gi et innblikk i bredden av skeiv litteratur som skrives og har blitt skrevet, sier Madeleine Gedde Metz, som er prosjektleder for programsatsningen under Skeivt kulturår.

Videre program for Skeivt kulturår på Litteraturhuset

Litteraturhuset har mange flere arrangementer på trappene som setter fokus på skeiv historie, kultur og litteratur. Allerede i slutten av mars måned vil elever på VGS komme til Litteraturhuset for et forfatterbesøk av Johan Ehn, som skal fortelle elevene om sin ungdomsroman Hesteguttene, om hvordan boken ble til, om hans egen bakgrunn, hans liv med hester og hvordan han ble interessert i hvordan homofile ble behandlet i Hitlers Tyskland.

Videre utover våren vil Litteraturhuset lansere flere programposter som inngår i feiringen av skeivt kulturår på huset. Vi vil blant annet ha forfatterbesøk med skeiv tematikk også for ungdomsskoletrinnet, drag-eventyrstund for barn og vi vil få besøk av flere internasjonale forfattere som berører skeiv tematikk i sine forfatterskap. En av de internasjonale gjestene er Douglas Stuart, som endelig kommer til Litteraturhuset 31. mai etter at korona satte en stopper for besøket i fjor. Alt dette skjer før sommeren, og så fortsetter markeringen med flere spennende programposter utover høsten!

– Vi er stolte av foredragsrekken «Skeive klassikere» og gleder oss til å lansere mer av programmet for Skeivt kulturår hos oss, forteller daglig leder, Susanne Kaluza.