Høyaktuelt skolebesøk for 3. og 4. trinn om krigens hverdag.

Denne uken fikk 1580 barneskoleelever et lærerikt møte med forfatter og skuespiller Adele Lærum Duus. Duus fremførte en engasjerende forestilling basert på hennes bildebok Farfars bombekrater, illustrert av Elisabeth Moseng.

I forestillingen fikk skolebarna høre fortellingen om Duus’ besteforeldre som bodde på Voss under andre verdenskrig. Duus’ farfar var lege, og måtte utsette seg for mange farer for å nå frem til sine pasienter og behandle dem. Duus’ farmor var husmor og forsøkte å få det lille de hadde til å strekke til for familien. I forestillingen lærer man både om de dramatiske hendelsene under krigen, og utfordringene den skapte i hverdagen til folk flest.

– For meg var hverdagsperspektivet veldig viktig da jeg skrev boken. Hva gjør det med en helt vanlig familie at man blir okkupert? Spør Duus retorisk.

Duus’ forestilling rommer, på tross av det alvorlige temaet, mye humor. For eksempel er det ikke bare, bare når nesten alle middager i en familie består av hovedsakelig kålrabi.

– Alle promper! Birger promper. Barna promper. Til og med katten promper av all den kålrabispisingen! roper Duus’ i rollen som sin farmor.

Akkurat kålrabispising og magetrøbbelet det medførte var en viktig del av utgangspunktet for Duus’ bok og forestilling:

– Pappa fortalte om at de måtte rulle ned alle vinduene og lufte i bilen, og at ingen ville innrømme at de hadde prompa, for farmor og farfar var litt fine på det. Motsetningen mellom det forferdelig grusomme som krig er, og det urkomiske i at min fine farmor gikk rundt og småfjerta i fem år, den kontrasten syntes jeg var spennende.

Latteren i salen ga tydelig uttrykk for at barna satte pris på humoren i forestillingen. I følge Duus er nettopp humor en viktig del av hennes formidling:

– I humoren ligger håpet, og det er det som holder oss oppe.

Forestillingen inneholder også kraftfulle inntrykk og dramatiske scener fra krig. Situasjonen i Europa i dag gjør tematikken ekstra aktuell – og betent. Duus’ forteller at hun har vært opptatt av å gi god informasjon på forhånd, slik at barna vet litt hva de går til og at de skal ha muligheten til å velge selv om de vil være med eller ikke. Samtidig skal man ikke undervurdere barns evne til å ta innover seg vanskelige problemstillinger:

– Det er noe med at unger er inne i det, og så er de ute av det. De har en utrolig evne til å snakke om ting, som vi voksne faktisk har mista litt. De tør å gå inn i det vanskelige på en helt annen måte enn vi gjør. Det er litt typisk at vi voksne tenker «Kan vi snakke om dette? Kan vi snakke om at noen dør?» Det kan vi, for barna vil gjerne snakke om det, konstaterer Duus.

Lærer for 4B ved Grünerløkka skole, Julie Lie Helstrand, bekrefter at innholdet i forestillingen er interessant for barna:

– Det er en veldig aktuell tematikk som alle har et forhold til, og som barna er spesielt interesserte i akkurat nå. Skolebesøk som dette er helt gull i denne sammenheng, for da har alle opplevd det samme og har samme utgangspunkt, som gjør det lettere å snakke om i etterkant.

Elevene i klassen forteller selv at de ikke kunne så mye om andre verdenskrig i forkant av forestillingen, men kobler umiddelbart tematikken til konflikten i Ukraina, som de mener de kan mye om.

Synes dere det var skummelt?

– Ikke så skummelt, men spennende! forteller en av elevene.

– Jeg ble skikkelig overrasket når hun sa at det faktisk var hennes farmor og farfar, forteller en annen.

Elevene er ivrige på å trille terningkast, og både fem og seks øyne på terningen blir gitt.

Lærer for 3. klasse på Lilleborg skole, Janne Sondresen, var også fornøyd med forestillingen og mener at skolebesøk som dette er givende for skoleelevene:

– Det er noe med å komme seg ut å oppleve ting. Det forsterker opplevelsen og er virkningsfullt for barna.

Billedboken Farfars bombekrater er vakkert illustrert av Elisabeth Moseng. Forestillingen er utarbeidet av Adele Lærum Duus i samarbeid med Annicke Gill på regi. Musikken i forestillingen er ved Hallvard Lærum.

Skolebesøkene hos Litteraturhuset i Oslo er mulig takket være støtte fra Sparebankstiftelsen DNB. Til sammen får hvert år et sted mellom 14 og 17 000 elever et nært møte med ulike forfattere. Årets skolebesøk består av et kombinert digitalt- og fysisk tilbud.