1968 var et begivenhetsrikt år verden over med studentopprør, kvinnekamp og økende politisk engasjement. Litteraturen var også i endring, og ble i stor grad farget av holdningene i tida. For å markere jubileet kommer Jan Erik Vold, Liv Køltzow og den amerikanske poeten Noel Cobb for å snakke om sine forfatterskap, om radikaliseringen som preget tida og om hvordan den norske litteraturen har blitt påvirket av denne generasjonen opprørere. Forfatterne samtaler med Trygve Åslund, forlagssjef i Aschehoug.

I 1968 kom Jan Erik Volds Mor Godhjertas glade versjon: ja ut, og i følge anmeldelser brakte den med seg ”noe helt nytt og fruktbart i norsk lyrikk”. Vold og de andre forfatterne tilknyttet tidsskriftet Profil er blant Norges mest markerte sekstiåtterforfattere.

Liv Køltzow har uttalt at Profil var som et springbrett for hennes forfatterskap. Køltzow blir ofte forbundet med kvinnesaken, blant annet på grunn av hennes populære roman Hvem bestemmer over Bjørg og Unni fra 1972. Men helt siden debuten i 1970 har Køltzow også vært viktig som en fornyer av den norske, modernistiske romanen, og hennes krysning mellom det observerende, det analytiske og det eksistensielle er på mange måter unik i norsk sammenheng.

Noel Cobb var også en sentral del av Profil-kretsen, og i forbindelse med hans 70-års jubileum 23. mars i år skriver Jan Erik Vold i Dagbladet: ”Noel Cobb kom inn i norsk poesi som en frisk vind, hinsides tidstypisk mondernisme i øverlandsk motvind og etablerte ønskediktlyrikk fokusert på norsk fortrinnelighet. I den nye ’Profil’-redaksjonen var han en informant og inspirator.” 

Om forfatterne:
Noel Cobb er bosatt i London, men er født i Michigan, USA, i 1938. Diktbøker utgitt på norsk er Delfi (1965), Shiva Ler (1968), Kosmosis (1976), Under den dobbelte regnbuen (1971) samt romanen Huset (1970). I 2006 kom samlingen Falling Out of the Skin Into the Soul, og han har nettopp skrevet et store prosaverk om sine år i Norge, Poetry and Destiny.

Liv Køltzow er født i 1945, og debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. Senere har hun gitt ut tre novellesamlinger, fem romaner og flere sakprosabøker og essaysamlinger. Hun har vunnet flere priser for sitt forfatterskap, deriblant Amalie Skram-prisen i 1994 og Brageprisen i 1997 for romanen Verden forsvinner.

Jan Erik Vold er regnet som en av Norges mest innflytelsesrike poeter. Han debuterte i 1965 med diktsamlinga mellom speil og speil og har senere gitt ut flere titalls dikt- og essaysamlinger, biografier, antologier og sakprosabøker. Han var også den som introduserte konseptet jazz & lyrikk i Norge gjennom sitt samarbeid med Chet Baker på platen Blåmann! Blåmann!.

Singelkuttet: Morten Øen 
Engasjerte vitser ved Jørgen Strickert.