Hvilken betydning har det at afrikansk litteratur ofte skrives på europeiske språk? Er det et mål for afrikanske forfattere å bruke afrikanske språk?

Utdanning, medier, politikk og andre skriftlige uttrykk i Afrika foregår i stor grad på de tidligere kolonispråkene. Afrikanske land og regioner kalles gjerne for ”franskspråklige”, engelskspråklige” eller ”portugisisktalende”. Selv om det bare er et mindretall av befolkningen i hvert land som snakker eller skriver europeiske språk, er det som oftest en selvfølge at den utdannete eliten gjør det.

Første skoledag for mange afrikanske barn innebærer ofte et møte med et helt nytt språk. Mange lærer aldri å skrive på sitt morsmål, selv om de skaffer seg høyere utdannelse. For mange skrivende afrikanere er derfor kolonispråket det mest ”naturlige” å uttrykke seg på. Betyr dette at det ikke lenger er korrekt å snakke om et ”kolonispråk”, men at det europeiske språket er blitt ”afrikansk”?

Hva betyr dette for litteraturen?
Skal forfatterne skrive på europeiske språk eller på afrikanske språk?
Hvordan fungerer afrikanske språk som litterære språk?
Hvem skriver forfatterne for, sine egne folk eller lesere i Europa og USA?
Kan man snakke om en nasjonal litteratur i det enkelte land? Hva betyr etnisitet kontra nasjonalitet? Er det for eksempel mulig å utvikle en sørafrikansk litteratur i et land med 11 offisielle språk?

Har det en politisk betydning å skrive på afrikanske språk?
Selv om mange etermedier og enkelte trykte medier lages på afrikanske språk, er det stadig slik at en stor del av samfunnsdebatten, ikke minst på universitetene og i det politiske liv, foregår på europeiske språk. Hvilke konsekvenser har dette for makt, ytringsfrihet og innflytelse?

Fellesrådet for Afrika vil sette sammen et bredt panel av forskere og forfattere for å belyse disse spørsmålene.