Äntligen!
Samtale om nobelprisvinner Jean-Marie Gustave Le Clézio
[Stockholm, en gang på nittitallet:]
«Äntligen!» Ropet gjaller ut i den ærbødig stillheten. De Aderton rykker alle til i munnviken. Slikt gjør man bare ikke på Sveriges nest mest høytidelige dag – selve bekjentgjøringen av nobelprisvinneren i litteratur. Gert Fylking var mannen bak stuntet, og utropet ble tolket som en ironisk kommentar til stadige nobelpristildelinger til forfattere folk ikke har hørt om.
Vi snakker om den viktigste litteratutmerkelsen i verden, både hva gjelder anseelse og pengebeløp. Ifølge Nobels testamente skal prisen gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning».
Og den som utmerket seg i år, var den franske forfatteren Jean-Marie Gustave Le Clézio (1940). Nobelkomiteen karakteriserer ham som ”uppbrottets, det poetiska äventyrets och den sinnliga extasens författare, utforskare av en mänsklighet utanför och nedanför den härskande civilisationen”.
Samtalen ledes av Ellen Svendsen og det blir opplesninger ved Christina Mediaas.
[tilbake til Stockholm]
Hvordan gikk det så med Gert Fylking? Til slutt så den ständige sekreteraren Horace Engdahl seg nødt til å invitere oppvigleren på en bedre lunsj for å sette skapet på plass. Nå roper han ikke lenger, men andre har overtatt arven, og seremonien forstyrres stadig av spontane brøl.
Singelkuttet: Arild Stubhaug