Äntligen!

bookmark

Samtale om nobelprisvinner Jean-Marie Gustave Le Clézio

torsdag 30. oktober 2008, kl. 19:00

Sal: Wergeland

Arrangør: Litteraturhuset

Inngang: Billett

[Stockholm, en gang på nittitallet:]
«Äntligen!» Ropet gjaller ut i den ærbødig stillheten. De Aderton rykker alle til i munnviken. Slikt gjør man bare ikke på Sveriges nest mest høytidelige dag – selve bekjentgjøringen av nobelprisvinneren i litteratur. Gert Fylking var mannen bak stuntet, og utropet ble tolket som en ironisk kommentar til stadige nobelpristildelinger til forfattere folk ikke har hørt om. 

Vi snakker om den viktigste litteratutmerkelsen i verden, både hva gjelder anseelse og pengebeløp. Ifølge Nobels testamente skal prisen gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning».

Og den som utmerket seg i år, var den franske forfatteren Jean-Marie Gustave Le Clézio (1940). Nobelkomiteen karakteriserer ham som ”uppbrottets, det poetiska äventyrets och den sinnliga extasens författare, utforskare av en mänsklighet utanför och nedanför den härskande civilisationen”. 

Her i Norge er likevel Le Clézio fortsatt ukjent for mange. Vi har derfor invitert kunnskapsrike lesere av både fransk litteratur generelt, og Le Clézio spesielt, til å gi oss en opplysende samtale om årets nobelprisvinner. Professor Per Buvik kjenner den franske tradisjonen spesielt godt. Han kommer for å plassere Le Clézio i det franske litterære landskapet og for å se nærmere på begrunnelsene for og kommentarene til at prisen i år går til en franskmann – for første gang siden 1985 (Claude Simon). Etter innledningen kommer også fan og forfatter Rune Christiansen (Fraværet av musikk, 2007) som har vært ivrig leser av Le Clézio i en årrekke, og Miriam Stendal Boulos som har skrevet doktoravhandling om den franske forfatteren, for å delta i en mer utdypende samtale om forfatterskapet. 
Samtalen ledes av Ellen Svendsen og det blir opplesninger ved Christina Mediaas.

[tilbake til Stockholm]
Hvordan gikk det så med Gert Fylking? Til slutt så den ständige sekreteraren Horace Engdahl seg nødt til å invitere oppvigleren på en bedre lunsj for å sette skapet på plass. Nå roper han ikke lenger, men andre har overtatt arven, og seremonien forstyrres stadig av spontane brøl. 

Singelkuttet: Arild Stubhaug