I nattboken skriver hun: «Jeg sitter i mørket. Det går glødende elver inne i meg. Det er ingen løsning. Jeg slipper
aldri løs.»

Han trodde han skulle skrive sin egen fars historie. Da moren på sine eldre dager betrodde ham sin egen dagbok og sa han kunne bruke den til hva han ville, åpnet det ei dør inn til den delen av moren som han aldri kjente og heller ikke har orket å nærme seg.

Ved å gå inn i morens tanker og fortvilelse fra de mørkeste årene, nedskrevet i «nattboken», forstår jeg-fortelleren og forfatteren i Niels Fredrik Dahls nye roman mer av både henne, sin egen barndom og uroen i ham som voksen mann. Minnebilder fra oppveksten blir biter i den større historien han nå pusler sammen, en kollasje hvor angst og tungsinn, familieliv, alkohol og avstand er vesentlige deler av fortellingen.

Mor om natten er en personlig beretning hvor poesien er merkbart til stede. Gjennom korte kapitler og fragmenter hopper teksten mellom barndom og nåtid, mellom morens stemme og jeg-fortellerens egen, og tegner opp et bilde av hvordan man som menneske bærer med seg avtrykk av sine egne foreldre, kanskje uten selv å forstå det.

Dahl har bemerket seg både som romanforfatter, poet og dramatiker og har mottatt Brageprisen og Ibsensprisen. I fjor kom hans siste tre diktsamlinger ut i samleutgaven Dette er et stille sted. Med varhet og et særlig blikk for relasjoner er han en forfatter som våger å gå inn i det vanskelige. Forfatter Tove Nilsen har også portrettert sine foreldre og gått opp barndommens spor i flere av sine romaner. Nå møtes de to til samtale.