Irske Colm Tóibín er en av engelskspråklig litteraturs mest markante forfattere og har blant annet blitt hedret med Bookerprisen og International IMPAC Dublin Literary Award. I sin siste roman, Navnenes hus, går Tóibín, som flere ganger tidligere i sitt forfatterskap, til mytene for å hente sitt grunnmateriale.

Det er den greske hærføreren Agamemnons hus det handler om, slik vi kjenner det fra tragediedikteren Euripides’ skuespill. Åpningsscenen farger teksten blodrød: Klytaimnestra, Agamemnons kone, forteller om hvordan Agamemnon får deres felles datter drept som et offer til gudene, slik at grekerne kan vinne en avgjørende seier i krigen mot Troja.

I likhet med i romanen Marias testamente (2012), der Jesu mor forteller om traumet med å få sin sønn henrettet, er det heller ikke i Navnenes hus noen guder tydelig til stede. Menneskene har egne motiver for volden de utfører mot sine medmennesker. Og også her er det et sterkt og mangefasettert morsportett som tegnes.

Sterke kvinneportretter finnes også i romanen Brooklyn, kanskje den av Tóibíns utgivelser som så langt har fått mest oppmerksomhet på norsk. Filmen basert på boka kom på lista over de beste filmene fra 2015.

På Litteraturhuset snakker Tóibín med forfatterkollega Linn Ullmann. Romanen er oversatt av Merete Alfsen.

Arrangementet foregår på engelsk.