Dyreetikkonferansen 2013

bookmark

Dyret i vårt bilde

torsdag 22. august 2013, kl. 10:00

Sal: Wergeland

Arrangør: Rådet for dyreetikk, Senter for utvikling og miljø (UiO) og Minding Animals Norge

Inngang: Gratis

Hvor ville dyr?
Hvordan vi former dyr i vårt bilde

I dyrevelferdsloven heter det at dyrs velferd skal vurderes ut fra «artstypiske og individuelle behov». Det står også at vi plikter å gi dyrene muligheten til å utøve «naturlig atferd». Ofte øves det vold mot disse bestemmelsene. I landbruket, i naturforvaltningen, i hjemmene våre – og i mange andre sammenhenger – skjer det ofte at dyr ikke får leve ut naturlig atferd. Det er fordi vi mennesker begrenser, hemmer, avler bort, overser, nedprioriterer, eller rett og slett frarøver dyr denne muligheten.

Mink og rødrev holdes i nettingbur med små muligheter til å bevege seg; store rovdyr utsettes for frihetsberøvelse i form av radiomerking, overvåking, bedøvelse, prøvetaking og jakt; sosiale kjæledyr tilpasset et liv i flokk tilbringer dagene alene og i ro; naturlig nysgjerrige griser oppbevares i et miljø nærmest ribbet for stimuli.

I årets utgave av Dyreetikkonferansen setter vi søkelys på alt vi mennesker gjør for å tilpasse dyr til våre formål og behov. Hvor langt kan vi etisk sett gå i å tilpasse et dyr til våre formål? Er det etisk akseptabelt å avle opp ville dyr til et liv i fangenskap? Er et vilt dyr som radiomerkes og overvåkes døgnet rundt fortsatt «vilt»? Hvordan kan vi i praksis anerkjenne at husdyr også har naturlige behov? Spørsmålet vi stiller oss på denne konferansen er altså hvor langt vi mennesker etisk sett kan gå i å manipulere dyrs atferd. Eller enklere: Hvor vilt bør et dyr få være?

I 2012 ble det kontrovers rundt den britiske arkitekturstudenten André Fords løsning på et skoleprosjekt ved Royal College of Art (UK). Studentene hadde fått i oppdrag å finne ut hvordan man kunne bringe landbruksproduksjon inn i byene, for slik å bidra til å dekke verdens behov for mat. Ford foreslo at man i fremtiden kunne dyrke animalsk protein som man dyrker andre avlinger, om man bare avlet frem hjernedøde kyllinger. Om man beholdt kyllingenes hjernestamme ville de fungere mer eller mindre som andre kyllinger, påpekte Ford, bortsett fra at de ikke sanset verden rundt seg. Om man også fjernet bena kunne kyllingene organiseres i store vertikale nett, som automatisk forsynte næring og samlet avfall. Slik bidro man til å løse proteinetterspørselen i verden, samtidig som man unngikk ethvert problem med dyrevelferd.
Temaet for Dyreetikkonferansen i år kan også stilles på denne måten: Hva – om noe – er galt med Fords forslag?

Dyreetikkonferansen er en årlig møteplass for formidling, utveksling og debatt for de ulike aktørene som er interessert i dyreetikk og dyrevelferd i Norge. Hensikten med konferansen er å løfte debatten om dyrs velferd opp fra skyttergravene og åpne opp for nye perspektiver, bedret forståelse, og bedre forutsetninger for sameksistens mellom dyr og mennesker.
 
Les mer her