Russlands angrep på Ukraina har utløst et skred av sikkerhetspolitiske utfordringer. Hvordan skal europeiske land forholde seg til Russland framover? Hva er Norges plass i en endret sikkerhetsarkitektur – hva forventer vi av andre, og hva kan Norge bidra med? Hvordan skal europeiske land håndtere et voksende Kina og at Stillehavsregionen legger stadig større beslag på USAs sikkerhetspolitiske oppmerksomhet?

Krigen i Ukraina har også utløst en debatt om forskningen og «ekspertisens» rolle i vår forståelse av dette tidsskillet i europeisk sikkerhet. Hvordan går forskere fram for å analysere statslederes handlemåter, og i hvilken grad kan de faktisk vite noe om deres hensikter? Hva bør forskeren uttale seg om og på hvilket grunnlag, og hvilket ansvar har redaksjoner når de benytter seg av forskere?