Festivalen strømmes også på Facebooksiden Budbringeren fra Helvete hele dagen!

 

Velkommen til Fluktfestivalen 2022

Det er 100 år siden Fridtjof Nansen mottok Nobels Fredspris for asylpasset – hvordan er forholdene for mennesker på flukt i dag?

I en tid med korte debatter og opphetede kommentarfelt er etterspørselen etter et samlingspunkt, der man kan møtes med god tid og samtale om ulike områder innen feltet flukt stor. Behovet for en fluktfestival kommer dessverre ikke til å bli noe mindre med årene.

Vi har bestemt oss for å gjøre denne festivalen, som så dagens lys i 2021, til en årlig festival.

Mediene fylles av bilder fra et nærområde i konflikt. Aldri før har det vært så mange mennesker på flukt, og hver uke drukner det mennesker i forsøket på å ta seg til trygghet. Redningsskip konfiskeres, og bistandsarbeidere kriminaliseres. Likevel snakkes det altfor lite i media om dette som vi kanskje burde omtale som flyktningenes krise, og svært sjelden bruker de store mediene tid, eller spalteplass, på å forklare hvorfor mennesker flykter, hva de flykter fra, hvordan flukten gjennomføres og hvem som legger til rette under fluktruten.

Dette er, sammen med klimakrisen, det mest brennaktuelle spørsmålet i dag, og det er ingen utsikter til bedre løsninger for mennesker på flukt.

Målet med festivalen er å skape en arena der temaet flukt, eksil og tvungen migrasjon blir løftet og forklart, enten av mennesker som selv har opplevd å måtte flykte, av mennesker som til daglig jobber med tema, eller av forfatterne som skriver om det. Også i år har vi svært sterke og gode deltagere med lang fartstid innen humanitært krisearbeid eller personlige erfaringer fra flukt.

Vi markerer skeivt kulturår og tar en nærmere titt på forholdene for skeive på flukt.

Libanon er årets fokusland.

 

Når og hvor: 24. mai Litteraturhuset i Oslo i Amalie Skram 2.etg

Åpent for alle og gratis fra 12.00-22.00

Festivalen strømmes på Facebooksiden Budbringeren fra Helvete hele dagen!

 

Del 1 12.00-15.00

12.00

Velkommen og åpningsforedrag v/ festivalsjef Kristina Quintano

«Er vi empatiutmattet? Skal vi bare fortsette å betrakte andre menneskers lidelser?» spør Kristina Quintano, også kjent som Budbringeren fra Helvete. De siste tjue årene har titusenvis av mennesker druknet på flukt fra krig og humanitære overgrep. På bunnen av Middelhavet ligger mobiltelefoner med ubesvarte anrop og bekymrede tekstmeldinger som aldri skal få svar. Middelhavet har blitt en flytende gravplass, og øyene er som små gravstøtter som stikker opp. I to tiår har Kristina Quintano dokumentert og bevart historiene mediene ikke vil skrive om. Gjennom Facebook-bloggen Budbringeren fra Helvete gir hun daglige oppdateringer fra flyktningkrisen rundt Middelhavet. Bloggen har 16 000 følgere og i snitt 100 000 visninger daglig.

Gang på gang har hun hørt ordene:

Ikke glem oss, fortell verden hva som skjer med mennesker på flukt.

Hvem er disse menneskene som setter livet på spill ved å ta den aller farligste ruten til Europa? Hvem er bakmennene som arrangerer disse livsfarlige reisene? Hele familier samlet på havets bunn, som for alltid kommer til å ligge der uten noen grav eller noe minnesmerke – hva er deres historie?

For første gang på tjue år er alle rutene over Middelhavet aktive. Hver eneste dag setter hundrevis av mennesker seg i en båt i håp om å nå Europa i live. I nesten alle båtene er det kvinner og barn. Hva flykter de fra og hvem er menneskene som muliggjør disse reisene, er de smuglere eller grenseloser – eller noen ganger et sted midt i mellom?

Åpningsforedraget gir et dypdykk i situasjonen rundt Middelhavet akkurat nå.

Diktlesing ved skuespiller Bendik Østbye Johannessen

Kort Pause

Skeivt Kulturår markeres med boklansering og panel på engelsk.

 

13:00-15:00 

Radical Joy: Queer Lives and Lives in Exile 

Panel Discussion and Book Launch

Joy comes naturally and spontaneously when an experience or image touches us and lifts us to smile, laugh, and be hopeful about the future. But what if we have seen much pain, loss, and suffering? Where is joy then?

This program features two groups that seek to overcome obstacles in order to celebrate joy. With eyes wide open, they rejoice critically and fully, planning with hope for a better future, a utopia, and a multicultural place of mutual, creative exchange.

Organizers/ presenters: Ahmedur Rashid Chowdhury, publisher and editor-in-chief, Shuddhashar, and Lisa Irene Knight, professor and department chair, Anthropology and Asian Studies, Furman University, USA, and editor, Shuddhashar.

 

Panel 1: Queer Utopias: Dreams of Holding Place  

As Norway celebrates its 50^th year since homosexuality was decriminalized, this panel brings together voices from South Asia, where being queer is challenging and, in some countries, still illegal. The panel celebrates the book launch of Re/imaging Queer Utopias: Voices from South Asia, newly published by Shuddhashar, and features speakers from the book.

Shakhawat Hossain Rajeeb is a gay rights activist who has led the LGBTQ movement in Bangladesh for 13 years before being forced to exile to Sweden, where he currently works at RFSL, the national Swedish LGBTIQ organization. Rajeeb is the convening editor for Re/imagining Queer Utopia: Voices from South Asia.

Ibtisam Ahmed is a Bangladeshi migrant who recently earned his PhD from the University of Nottingham where he researched decolonial utopianism. He is now an activist working at LGBT Foundation, a leading UK charity.

They will be joined by another contributor from the book.

Orchi Lohani  is a queer social worker and artist working on queer organizing, community healing, mental health and anti-fascism. orchi is one of the editors for Re/imagining Queer Utopia: Voices from South Asia.

 

Panel 2: Exiles and Refugees: On Pain and Hope 

This panel discussion is led by immigrants who left their native country because of persecution and discrimination. They provide cross-cultural perspectives about both the challenges and hopeful futures.

Gunel Movlud is a journalist, poet, and translator from Azerbaijan, now living and writing in Norway. She is author of The Camp: A little girl from Karabakh, published by Shuddhashar as an e-book.

Zahir Athari, originally a refugee from Afghanistan, is now a researcher at the University of Oslo, with interest in immigration and sociolinguists. He received a Master’s degree in Media Studies from University of Oslo.

Benyamin Farnam is an Iranian political documentary producer, editor, and filmmaker. He lives in Norway where he works in media and communications.

Asheque Haque has been researching and writing on politics and security in South Asia for over fifteen years. Since 2016 he has been exiled from his home country Bangladesh. He currently lives in Sweden and works at the intersection of security and human rights in a civil society organization.

 

Pause fra 15.00 – 15.30

 

Del 2

15.30 – 22.00

 

Ukraina

sikkerhetstiltak vedrørende krigs-evakuering av ukrainske kvinner

Polen mottok over 1 million Ukrainske flyktninger på 1 uke, hvor over 80% var tilsvarende kvinner og barn, uten menn, på flukt.

Fra pre-krigs tid, var allerede Ukrainske kvinner en av de mest traffickerte gruppene for seksuell utnyttelse i Europa, og i verden.

Ukrainske kvinner utsatt for seksuelle overgrep, samt informasjon om abortlover i Polen hvor abort er ulovlig. Den praktiske responsen på krisen i Ukraina har ikke bare vært omfattende, men også høyst nødvendig. Det har deriblant inkludert en bevisstgjørelse rundt hvilke problemstillinger og sikkerhetsrisikoer som må tas i møte med kvinner og barn på flukt.

Samtale mellom Shirin Tinnesand fra den tysk-irakiske krise-assistanse organisasjonen WADI og Kristina Quintano. Lina Teir innleder samtalen med visesang.

 

Pause

 

Middelhavet, Moria og kriminalisering av bistand

• Innledes med dikt av Nasim Alimoradi fra Mennesker i Limbo

Hva er det som møter mennesker på flukt fra kriser som Afghanistan, Syria, Irak, Eritrea og Libya?

Mennesker på flukt som forsøker å nå Europa sjøveien blir daglig skjøvet ut av internationalt og europeisk farvann og tilbake til det de har flyktet fra.

Ulovlige tilbakeskyvinger er i strid med det absolutte ikke-retur prinsippet i flyktningkonvensjonen. Likevel skjer dette selv etter at mennesker har gått i land på øyer i Hellas og beviselig er på europeisk jord.

I stadig økende grad blir mennesker strippet for alt de har og satt ombord i gummiflåter mens de skyves tilbake til Tyrkia, noen ganger med døden til følge.

Tommy Olsen har dokumentert ulovlige tilbakeskyvinger og brudd på flyktningkonvensjonen i årevis gjennom sin kanal Aegean Boat Report, Katrin Glatz Brubakk er kjent som psykologen som gir barna i Moria en stemme og den kjente fotografen Knut Bry ble nylig arrestert og fengslet og anklaget for medvirkning til menneskesmugling og spionasje.

Hva er det egentlig som skjer i Middelhavet?

 

Pause

 

Musikalsk innslag

Lina Teir er en finlandssvensk kunstner og pedagog som jobber med musikk og muntlig fortellerkunst i forskjellige former. Som visepoet synger hun personlig – og derfor ofte politisk – og alt fra ballader til protestsanger og akustisk punk. Lina arbeider også med et artivistisk utgangspunkt, feks når hun startet menneskerettskampanjen We see you i Finland 2016 gjennom et musikalsk brev til den daværende statsministern. Hun har komponert et 30-tal viser og musikk til teaterforestillinger, fortellerforestillinger og kunstpedagogiske prosjekter.

 

Lina Teir forteller og synger på svensk, norsk og på sitt morsmål – en gammel österbottnisk dialekt.  Hun er multiinstrumentalist og spiller og komponerer på bl.a. fiolin, gitar, piano og trekkspill.

 

Pause

 

Libanon – årets fokusland

I korte glimt møter vi Libanon gjennom pressen. Det lille landet ved Middelhavet som er kjent for sine gode viner, vakre byer og mange flyktninger. Selv etter over ti år med å huse millioner av syriske flyktninger, langvarig vertsland for palestinske flyktninger, økonomisk kollaps, mistro til det politiske systemet og som en arena for andre lands konflikter, er libanesere kjent for sin positive holdning til livet og deres kampånd. I 2019 opplevde Libanon det Verdensbanken omtaler som en av de verste økonomiske krisene i verden siden midten av 1800 – tallet. Innad i Libanon kom et folkeopprør som mobiliserte hundretusenvis av libanesere i en protest mot hele det libanesiske styresettet. Når festivalen går av stabelen har det nylig vært valg i Libanon.

Hvordan står det egentlig til i dette vakre landet akkurat nå?

Og er befolkningen i ferd med å miste håpet?

 

Festivalforedraget:

Libanon – historisk bakteppe og den pågående krisen!

Av Bendik Sørvig

Bendik Sørvig (1971) er utdannet samfunnsgeograf, med bakgrunn fra bistandsarbeid, journalistikk, forskning og tolking i Midtøsten. Siden slutten av nittitallet har han bodd og jobbet lange perioder i Libanon, som han betrakter som sitt andre hjemland. Til høsten kommer hans nye bok Nedenom og hjem i Beirut. Libanon i krig, fred og kriser (Spartacus Forlag). Boken tar et historisk blikk på konflikt og sameksistens i Libanon i lys av den pågående kollapsen. Sørvig har tidligere utgitt boken Syria. Den tapte revolusjonen (Forlaget Manifest, 2017).

 

Pause

 

Panelsamtale om Libanon

I samtalen Libanon- hva nå? får vi høre mennesker som kommer rett fra feltarbeid fortelle hvordan Libanon, men også det å bedrive bistandsarbeid i Libanon, har endret seg de siste seks årene. Vi får høre om hvorfor mennesker velger å gi barna sine en fremtid i Norge og ikke i Libanon, og vi får selvsagt en kommentar om hva det ferske valget har å si for Libanons fremtid.

Medvirkende: Martin Kvernbekk, Thea Munkeby, Léa Nasnas og Theo Chami.

Samtalen ledes av Kristina Quintano

 

Pause

 

Hjem fra feltarbeid – hva nå?

Mange frivillige opplever manglende nettverk i etterkant av krisearbeid.

Det å kunne dele erfaringer med andre mennesker som har opplevd liknende situasjoner, er viktig i bearbeidelse av opplevelser. Frivillige, og andre hjelpere i samfunnet, kan ha opplevd krevende situasjoner. Disse opplevelsene er ikke alltid like enkelt for andre å relatere seg til.

Blant andre grupper hjelpere, som ambulansesjåfører, sosialarbeidere, psykologier og profesjonelle bistandsarbeidere, er det stor anerkjennelse om viktigheten av kollegial støtte, og såkalte kompisordninger. Mennesker trenger å bli sett og hørt.

Hvordan er det å komme tilbake etter feltarbeid uten et organisert støtteapparat?

Hva gjør det med frivillige når de opplever at svært få forstår hva de forsøker å fortelle?

Medvirkende: Lindis Hurum, Tor Kenneth Aase og Martin Kvernebekk, samtalen ledes av Henrik Kjellmo Larsen

 

Fluktfestivalprisen gikk i fjor til Tommy Olsen for hans engasjement for flyktninger i Egeerhavet. Hvem som får prisen i år gjenstår å se.

Prisen er et kunstverk av den iransk-norske eksilkunstneren Gazelle Pezeshkmehr.

 

Mingling og vel hjem