Vi lever stadig lenger. Hvordan skal vi som samfunn møte utfordringene dette gir oss? Og ikke minst: Hvordan kan det at vi blir eldre, brukes som en ressurs?

 

Tverrfaglig forsknig på aldring

Aldring har konsekvenser på flere områder: biologisk, samfunnsmessig, økonomisk. Samtidig er vårt syn på aldring bestemt av hvilke historier vi som samfunn forteller om alderdommen. Filosofer og litteraturvitere kan ha en viktig rolle i å hjelpe samfunnet til å redefinere hva det vil si å eldes og å være gammel.

Det økonomiske perspektivet henger sammen med det biologiske: Hva hvis biologiske markører kunne identifisere mennesker som ville ha godt av pensjon, slik at de som ikke trenger det, kan få jobbe lenger?

Munnhelse blir bare viktigere med årene. Når vi blir eldre, blir vi tørrere i munnen. Munntørrhet kan føre til at det blir vanskeligere å få i seg den næringen vi trenger, og det kan gi oss dårligere tannhelse.

Sykdommer i munnen har også vist seg å henge tett sammen med sykdom i resten av kroppen – fra kardivaskulære sykdommer til alzheimer.

INNLEDNINGER

• Skjønnlitterære alderdommer, ved Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Det humanistiske fakultet
• Ageing in the twilight of antibiotics, ved Fernanda Cristina Petersen, Det odontologiske fakultet
• Er alderdommen bedre enn sitt rykte? ved Hans Olav Melberg, Det medisinske fakultet
• Fysisk aktivitet – universalmiddelet til bedre hjernehelse, Linda Hildegard Bergersen, Det odontologiske fakultet
• Bærekraftig alderdom – en sunn sjel med en sunn munnhule i et sunt legeme, Janicke Liaaen Jensen, Det odontologiske fakultet
• Tåler arbeidslivet at vi jobber til vi blir 100? Simen Markussen, Frischsenteret
• Mitokondrienes kan påvirkes i det vi eldes, Evandro Fang, Det medisinske fakultet

Arrangementet avsluttes med en paneldebatt med innlederne. I tillegg deltar Olav Gjelsvik fra Det humanistiske fakultet i paneldebatten.

Arrangementet er gratis og åpent for alle og inngår i Forskningsdagene 2019. Det blir også strømmet her.