Uforsvarlig lek med miljøetFoto: David Strand (kreps og eggsporesopp), Jannicke Wiik-Nielsen (Gyrodactylus salaris) Trygve Poppe (laks) Sylvie Benestad (Hjerne fra skrantesjuk villrein) Jon Martin Arnemo (villrein) Collage: Veterinærinstituttet

Pokkers pest, parasitter og prioner

bookmark

Når nye arter og sykdommer gir oss miljøkatastrofer – hva gjør vi for å bli kvitt de?

onsdag 18. september 2019, kl. 09:00 til kl. 12:00

Sal: Wergeland

Arrangør: Veterinærinstituttet

Inngang: Gratis med påmelding

Ulovlig utsetting av fremmede arter kan få katastrofale følger for norsk fauna, arter og miljø. Under Forskningsdagene forteller forskere ved Veterinærinstituttet  hvordan instituttet bidrar til å bekjempe alvorlige miljø- og helsetrusler.

Ulovlig utsetting av fremmede arter kan få katastrofale følger for norsk fauna og arter. Norge har i flere tiår bekjempet lakseparasitten Gyrodactylus salaris etter at den kom inn med fisk fra Sverige. Amerikansk signalkreps som ble satt ut i Sverige brakte med seg pest som spredde seg til Norge og truer edelkrepsen. Og klarer vi å bekjempe skrantesjuka, villreinens “kugalskap”?

Miljøkatastrofer kan være så mangt og det dreier seg ikke bare om akutte tilstander der olje eller kjemikalier slippes ut i naturen. Det kan like gjerne være andre organismer og sykdommer som kan gi miljøkatastrofer. Kanskje er de ikke så merkbare og synlige for folk flest. Men like fullt er de katastrofer. Stille, langtekkelige med store konsekvenser for dyrene og for lommeboka til den norske stat.

Parasitten Gyrodactylus salaris fulgte med som nissen på lasset da levende laks ble innført fra Sverige på 70-tallet. Via infisert settefisk og vandring mellom nærliggende vassdrag spredte den seg til en rekke større og mindre vassdrag i hele landet. Våre norske laksestammer har ingen motstandskraft mot parasitten. Over en milliard kroner, en enorm arbeidsinnsats fra mange ulike aktører og mange tiår senere kan det se ut som vi er i ferd med å utrydde parasitten som har tatt livet av millioner av laksefisk i våre elver og innsjøer. Vil vi lykkes helt?

Krepsepest, som forårsakes av eggsporesoppen Aphanomyces astaci, kom som nissen på lasset med signalkrepsen som ble innført fra Nord-Amerika og satt ut i innsjøer i Sverige på 1960-tallet. Norge tillot aldri dette, men signalkreps og krepsepest har vi likevel fått. Den europeiske edelkrepsen dør av krepsepest, og når pesten rammer er den nær umulig å stoppe. Så hva gjør vi? Og kan miljø-DNA hjelpe oss i kampen mot pest og parasitter?

Det var et sjokk da Veterinærinstituttet påviste skrantesjuke på en villrein for første gang i verden i 2016. Skrantesjuke er kugalskap for hjortedyr og dette vekker minner om bilder av brennende kveg i Storbritannia som hadde utbrudd 1970-90tallet. Sykdommen som forårsakes av feilfoldede prionproteiner er alltid dødelig og smitter mellom dyrene ved kroppsvæsker og avføring som legger seg i miljøet. Ved å slakte ned alle dyr innenfor et avgrenset område der sykdommen er påvist, håper myndighetene å kunne utrydde skrantesjuke. Ingen andre har klart dette på hjortedyr før. Kan vi klare det i Norge?

 

Program:

09.00: Møteleder og introduksjon

Asle Haukaas, kommunikasjonsdirektør, Veterinærinstituttet

09.10 -10.00: Miljø-DNA som verktøy i kampen mot pest, parasitter og fremmede arter

Alle organismer avgir spor av sitt arvestoff til miljøet, og kriminaltekniske metoder kan dermed brukes når ulykke eller sykdom rammer i økosystemet. Trude Vrålstad forteller om utvikling av miljø-DNA overvåkning i kampen mot krepsepest og signalkreps, og også om potensialet for miljø-DNA overvåkning av Gyrodactylus salaris. Hva kan miljø-DNA forutsi og hva er begrensningene?

Pause

10.15-11.00: Greier vi å utrydde laksedreperen gyrodactylus salaris fra norske vassdrag?

Den lille parasitten har rasert norske lakseelver. Etter flere tiår med bekjempelse er de fleste vassdrag friskmeldte. Klarer vi å bli kvitt parasitten i alle våre vassdrag og holde den borte i fremtiden?

Roar Sandodden som er forsker på miljø og smittetiltak ved Veterinærinstituttet forteller om den omfattende og lange kampen mot en forhatt og svartelistet parasitt.

Minglepause m/kaffe og litt å bite i

11.15-12.00: Skrantesjuke – villreinens kugalskap- klarer vi å bli kvitt sykdommen og redde villreinstammen?

Det var et sjokk første gang skrantesjuke ble påvist en villrein i Nordfjella i 2016. Siden da har myndigheter, oppsyn, forvaltning og forskningsinstitusjoner arbeidet intenst for å kartlegge, avgrense og hindre smittespredning og lage en plan for hvordan vi igjen kan få frisk rein tilbake i Nordfjella. Vil Norge  greie å utrydde sykdommen?

v/beredskapsdirektør Jorun Jarp, Veterinærinstituttet

 

Arrangementet er gratis og inngår i Forskningsdagene 2019.