Arrangementet blir også strømmet på Preporod sin Facebook-side

I kjølvannet av massevold gjenstår stedene hvor det utenkelige skjedde. Slike steder inneholder dog ikke i seg selv historien om det som skjedde der – fortellingene må både skapes, og formidles, aktivt. Hvilke utfordringer og dilemmaer oppstår i prosessene der steder hvor det utenkelige skjedde omgjøres til steder for sorg, læring, og, kanskje til og med, politisk engasjement? Og hvilken rolle kan disse stedene spille for dagens, og morgendagens, samfunn?

De overnevnte spørsmålene peker mot den praktiske relevansen av å sammenligne erfaringene fra det konkrete arbeidet som har blitt gjort, og fortsatt gjøres, på stedene for to veldig ulike tragedier: Folkemordet i Srebrenica i juli 1995, og terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Det er for øvrig også en ideologisk komponent som binder disse to tragediene sammen, nemlig islamofobiske forestillinger som, i hvert fall delvis, motiverte de ansvarlige gjerningspersonene. Vi spør derfor også: I hvilken grad kan Srebrenica og Utøya forstås som islamofobisk motiverte hendelser? Og hva er de praktiske konsekvensene av en slik forståelse – for Srebrenica og Utøya, for de nasjonale narrativene om det som skjedde, og for forestillinger om Europa og det europeiske?

 

Paneldeltagere:
Emir Suljagic, direktør ved Srebrenica Memorial Center.
Jørgen Watne Frydnes, daglig leder av Utøya og medlem av Den norske nobelkomiteen.
Iselin Frydenlund, professor i religionsvitenskap ved MF, leder av INTERSECT-prosjektet (Intersecting flows of Islamophobia).

Ordstyrer: Edin Kozaric, doktorgradsstipendiat ved Senter for mangfoldsstudier (DISCO) ved Oslomet.