Fremragende formidling av fremragende forskning – og hvordan få det til?

bookmark

En dag med Det Norske Videnskaps-Akademi

lørdag 5. mai 2012, kl. 12:00

Sal: Amalie Skram

Arrangør: Det Norske Videnskaps-Akademi

Inngang: Gratis

Program:

1200-1330: "Excellent (and not so excellent) science in the media"
Introduksjon: Preses Nils Chr. Stenseth

Innledende foredrag: Adam Rutherford ”You are not your genes: genetics in the media”

The wonder of the Human Genome Project revealed quite how little we know about how our DNA makes us who we are. That poses interesting scientific questions on the journey of human biology. But a culturally ingrained sense of biological determinism has turned the reporting of genetics into a new form of phrenology.
Paneldebatt med:
Harald Eia Sosiolog og debattant, kjent fra bl.a. Hjernevask. Han startet sin tv-karriere i NRKs ungdomsredaksjon U.
Bjørn Jamtveit Professor i geologi og senterleder for Physics of Geological Processes for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo.
Adam Rutherford PhD i genetikk, redaktør i Nature og skribent i The Guardian. Han omtaler seg selv som ”Author, Broadcaster, Scientist, Geek” – i den rekkefølgen.
Knut Olav Åmås Forfatter, filosof og redaktør. Kultur- og debattredaktør i Aftenposten og en aktiv samfunnsdebattant.

1400-1530: Matematikk og Nanovitenskap i praksis
For mange av oss faller jernteppet ned når vi hører om matematikk og nanovitenskap. Her vil vi lære mer om hvordan fagfeltene har nytte for oss i hverdagen. Nanovitenskap brukes i blant annet vinduer som ikke blir møkkete, ripefri billakk og skistaver som ikke knekker. Hva mer vil fremtiden bringe? Maria Strømme forklarer. Jo Røislien, kjent som programleder i Siffer, forteller om matematikk som medisin og hvordan den kan hjelpe oss til bedre å forstå kroppen vår.

Jo Røislien ”Matematikk er medisin”
Matematikk og statistikk er hjørnesteiner i den voldsomme medisinske utviklingen vi nå står midt oppe i. En av matematikkens styrker er at den er uavhengig av tid og sted: Mens grekernes kunnskap om medisin er forvist til historiebøkene, så vil Pythagoras sin læresetning om rettvinklede trekanter alltid være sann, og er fortsatt skolepensum. Foredraget vil ta for seg hvordan en 200 år gammel matematisk læresetning for signalbehandling, en læresetning som er en av nøkkelelementene i moderne digitale musikkstudioer, også er helt sentral for å evaluere rehabilitering av gangfunksjon, og i utviklingen av metoder for å monitorere fosterhelse under svangerskap.

Jo Røislien er forsker, tenker og biostatistiker med doktorgrad i statistikk fra NTNU. Han var programleder for suksess-serien Siffer, et program om tall, matematikk og statistikk.

Maria Strømme ”Nanotekniken revolutionerar världen, möjligheter och risker”
Grundläggande framsteg i vetenskap och teknik kommer ungefär 2 gånger per sekel (århundre) och skapar massiv värdeökning samt ändrar vårt sätt att leva radikalt. Många faktorer pekar på att just nanotekniken kommer att vara drivkraften bakom nästa stora industriella revolution, eller samhällsmässiga omvandling. I mitt föredrag ger jag exempel som visar hur nanotekniken utvecklar nya lösningar både för hälsa och sjukvård och ävenför den globala energiförsörjningen på ett sätt som gör att vi skapar verktyg för att klara flera av de stora utmaningarna mänsligheten står inför just nu.

Maria Strømme, professor i nanoteknologi på Uppsala Universitet, forteller om om hvordan nanoteknikken kommer til å forandre vår måte å leve – slik jernbanen, symaskiner og biler en gang gjorde. Maria har vært gjest hos Fredrik Skavlan og lyktes på en enkel måte å fortelle om hvilke forandringer vi kommer å se i fremtiden. Flekkfrie trøyer, luktfrie strømper og material som gjør ting usynlige er bare noen eksempel på hva nanoteknikken kan brukes til, ifølge en av Sveriges yngste professorer.

1600-1700: Popular Science Lecture
Mark Thomas
”The origins of modern human behaviour”
In human evolution the origins of modern behaviour is associated with the appearance of a new set of skills including improved hunting, trapping and food processing technology (e.g. spear throwers, grinding stones), long-distance exchange of materials, body decoration, and abstract and realistic art. Many causes have been proposed, including rewiring of the brain, language, social organization and cooperation, climate variability, increased lifespan, and greater interactions between groups, although none of these adequately explain the timing of this fundamental shift in human behaviour in different parts of the world. In this presentation we will see how population density and connectivity between human groups affects the maintenance of skills and technologies, and that interaction rather than intelligence led to human innovation; an idea that seems as relevant today as it was 90,000 years ago.

Mark Thomas er evolusjonsgenetiker på University College London. Hans forskning har tidligere bl. a. vist at tidlige europeere ikke kunne drikke melk. Mark er aktivt brukt i BBC Radio og har ledet program på Channel 4.