«GMO» er et ord som engasjerer. For noen vekker det frykt for skadelige miljøkonsekvenser og sentralisering av makt hos internasjonale storkonsern. For andre representerer det håp om planter og dyr som kan bidra til en mer produktivt og bærekraftig matproduksjon.

I 1993 fikk Norge en egen lov som regulerer bruk av genteknologi på planter og dyr (genteknologiloven). Helt siden loven kom har den skapt debatt med tydelige fronter og høy temperatur.

Utviklingen av nye metoder for å endre gener i planter og dyr (genredigering), har gitt nye argumenter til GMO-debatten. Diskusjonen dreier seg særlig om den mye omtalte CRISPR-teknikken, som gjør det enklere og billigere å lage genetiske endringer enn tidligere. Teknologien kan potensielt gi oss nye, samfunnsnyttige produkter, men kan også medføre en rekke utfordringer.

I både EU og resten av verden diskuterer man nå hvordan de nye teknologiene skal reguleres. Diskusjonen dreier seg dels om hva som juridisk definerer en GMO. Til syvende og sist er dette imidlertid en diskusjon om etikk og verdier: Hvordan ønsker vi at fremtidens mat skal produseres?

Bioteknologirådet gir råd, men vil også høre dine anbefalinger.

På møtet lanserer vi forslag til hvordan GMO-er kan reguleres i framtiden. Målet har vært å finne gode og robuste reguleringssystemer som legger til rette for å utnytte genteknologiens potensial, samtidig som vi ivaretar hensynet til helse og miljø, bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

Rådet ønsker en god offentlig debatt og dialog om GMO og genteknologiloven. Møtet 5. desember er derfor starten på en nasjonal «høringsrunde» om hvordan fremtidens GMO-er bør reguleres og vi inviterer alle til å komme med innspill.

Rådet vil på nyåret arrangere debattmøter i Bergen, Trondheim, Hamar, Tromsø og København.

Hvilke rammer ønsker du for bruk av genteknologi i fremtiden? Si din mening!