Kan valget være et startpunkt i Tyrkia for å etablere en sosial orden der hele samfunnet kan leve fritt med sin egen identitet og tanker i forhold til demokrati?

Tyrkia går gjennom en flerdimensjonal transformasjonsprosess som bærer dynamikken, kontinuiteten og bruddpunktene som har fortsatt frem til i dag, ved å bytte til en nasjonalstatssentrert modell i 1923. På dette grunnlaget er det nødvendig å betrakte Tyrkias historie som en moderniseringshistorie som begynte i 1923, en demokratiseringshistorie som begynte i 1950, en globaliseringshistorie som begynte i 1980, og en europeiseringshistorie som begynte i 2000 .

På det punktet vi nådde i dag, står Tyrkias behov for «god, rettferdig og demokratisk styring» foran oss som en sosial og historisk realitet som ikke kan ignoreres. Demokratisering av Tyrkia vil derimot være mulig gjennom restrukturering av Tyrkia som politisk regime, regulering av forholdet stat-samfunn/individ og styrking av det som politisk kultur.

Hva bør gjøres for å bygge et demokratisk samfunn der folk kan leve fritt med sine egne identiteter og tanker i Tyrkia?

Følgende er invitert for å diskutere dette spørsmålet.

 

Moderator:

• Helene Fatima Sarayli: Samfunnsdebattant

 

Talerne:

• Ragnar Næss: Norsk filosof, arbeidslivsforsker og mannsaktivist.
• Dr. Mehmet Naci Akkøk: Venstre politiker og industrileder
• İdil Eser: Tidligere Amnesty Tyrkia direktør (2016-2018)
• Huseyin Gulcicek: Styreleder av Det Alevitiske Trosamfunn i Norge