På 1700-tallet var tukthusene befolket av langt flere enn bare kriminelle. I tillegg til å være straffeanstalt fungerte husene som forbedringsanstalter, noe som ga myndighetene hjemmel til å sperre inne en rekke uønskede personer: alkoholikere, arbeidsløse, tiggere, prostituerte, utro tjenestefolk og funksjonshemmede barn. Taterne var også en gruppe mennesker som med jevne mellomrom ble sperret inne på ubestemt tid, dømt til beinhardt straffarbeid og tvunget til å oppgi sin kultur og religion. Historiker og forfatter Aina Basso har skrevet om nettopp dette i romanen Fange 59. Taterpige. Nå kommer hun for å gi oss et innblikk i livet bak tukthusenes murer.