Da den norske grunnloven ble vedtatt og nedskrevet i 1814, ble loven omtalt som den «mest radikale, demokratiske og liberale» konstitusjon i Europa. Grunnloven ønsket imidlertid ikke alle nordmenn velkommen. I den såkalte jødeparagrafen ble det slått fast at jøder ikke hadde adgang til kongeriket, og denne lovformuleringen fikk stå i fred i tjueåtte år. Både i 1842, i 1845 og i 1848 var diskusjonen oppe i Stortinget, men først i 1851 ble det flertall for å endre den. Hvilket politisk klima ble Grunnloven til i, hvilke holdninger dominerte?

Forlegger Håkon Harket er aktuell med boka Paragrafen. Eidsvoll 1814 og foredrar denne søndagen om Grunnlovens tilblivelse. Arrangementet inngår i Litteraturhusets satsning Folkeopplysning, som presenteres i samarbeid med DNB.