Hvordan måle helse?

bookmark

Debattmøte

tirsdag 9. juni 2015, kl. 18:00

Sal: Amalie Skram

Arrangør: Sunnaas sykehus

Inngang: Gratis

– Hvordan kan vi bedre måle hva helsevesenet oppnår?
– Og kan slike resultatmål brukes til å styre ressursbruken i helsevesenet?

Helsevesenets overordnede målsetning er å oppnå best mulig helse for flest mulig ved hjelp av begrensede ressurser. Det er derfor et paradoks at «tradisjonelle finansieringsordninger innenfor helse ikke baserer seg på kvaliteten i tjenestene som ytes» (Helsedirektør Bjørn Guldvog, 2013).

Innføringen av en rekke kvalitetsindikatorer de siste årene er et forsøk i denne retning, men de aller fleste er såkalte strukturindikatorer (f.eks. tilgjengelig utstyr og helsepersonells kompetanse) eller prosessindikatorer (f.eks. bestemte tiltak eller prosedyrer). I bruken av resultatindikatorer (f.eks. pasientens helsetilstand eller tilfredshet med behandlingen) ligger Norge etter en del andre sammenlignbare land. Den nye forsøksordningen med kvalitetsbasert finansiering legger riktignok størst vekt på resultatindikatorer, men disse er i hovedsak begrenset til overlevelse 30 dager eller 5 år etter behandling for et begrenset antall tilstander (f.eks. kreft og hjerneslag). Mer sensitive indikatorer på grad av bedring etter behandling i helsevesenet mangler. Vi vet med andre ord mer om hvilket utstyr vi har og hva helsepersonell gjør enn om hvordan pasienter blir bedre.

Mangelen på god nok informasjon om hvilke resultater vi oppnår medfører praktiske problemer for mange av de involverte aktørene:
• Beslutningstakere mangler viktig informasjon i forhold til prioritering av ressurser ut ifra langsiktig måloppnåelse (best mulig helse for flest mulig).
• Klinikere mangler viktig informasjon om effekten av egne tiltak (nødvending for systematisk kvalitetsforbedring).
• Pasienter mangler viktig informasjon om hvilken bedring de kan forvente etter ulike behandlingstilbud (nødvendig for et informert valg av helsetjenester).

Men de målene som foretrekkes av beslutningstakere vil ikke nødvendigvis oppfattes som relevante av klinikere eller pasienter, noe den sterke motstanden mot new public management i helsevesenet kan være et uttrykk for. Motsatt vil de mål som oppleves som klinisk nyttige eller meningsfulle for pasientene ikke nødvendigvis gi den informasjon som trengs for beslutningstakere. En viktig utfordring for norsk helsevesen i tiden fremover er derfor å utarbeide resultatindikatorer som oppfattes som meningsfulle for både beslutningstakere, klinikere og pasienter.

Regional Kompetansetjeneste for Rehabilitering ønsker med dette møtet å invitere flere med i den viktige samtalen om hva som kan være gode mål på helse og hvordan disse best kan brukes av beslutningstakere i helsevesenet.

Deltagere:
Anders Anell er professor i helseøkonomi ved Lunds Universitet i Sverige Han har særlig spesialisert seg på bruken av resultatmål som styringsverktøy i helsevesenet og har blant annet skrevet flere rapporter for svenske myndigheter om dette temaet. Anders Anell vil innlede ved å gi en oversikt over muligheter og utfordringer ved å bruke resultatindikatorer i helseledelse og som finansieringsnøkkel, samt gi noen konkrete eksempler på erfaringer fra Sverige, Storbritannia og USA. Han vi avslutte med noen problemstillinger og dilemmaer som kan danne utgangspunkt for den videre debatten.

Inger Johansen er allmenpraktiserende lege med doktorgrad i rehabilitering. Hun deltok i oppbyggingen av Larvik kommunes rehabiliteringssenter og viste i sitt doktorgradsarbeid at eldre pasienter ble mer selvhjulpne på nesten halvparten av tiden ved dette senteret, sammenlignet med i korttids-plasser på sykehjem, samtidig som kostnadene for rehabilitering og omsorgstjenester ble betydelig redusert. Både i forskningen og i sin kliniske praksis bruker hun konsekvent standardiserte måleskalaer, noe hun ser som nødvendig for å ha pålitelige mål for pasientenes fremgang eller stagnasjon. Hun er for tiden også ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering ved Diakonhjemmet Sykehus, hvor hun arbeider med å utvikle forslag til kvalitetsindikatorer for rehabilitering innen muskel-skjelettfeltet.

Sindre Børke er styremedlem i Funksjonhemmedes Fellesorganisasjon og tidligere mangeårig leder av Diabetesforbundet. Han har også jobbet i forskjellige roller i Avdeling for datafangst ved Statistisk sentralbyrå, og kjenner dermed mange av utfordringene med å innhente gode, pålitelige data. Sindre Børke har de siste årene blant annet engasjert seg sterkt i utformingen av samhandlingsreformen og samspillet mellom helsetjeneste og frivillige organisasjoner.