Dette er den ukjente historien om skoleinternatene i Finnmark; en nesten glemt epoke. I boka har forfatteren gjort et dypdykk i det som skulle bli en barndom og skolegang totalt annerledes enn i resten av landet.

Historiene handler om barn fra 7-års alderen som måtte forlate foreldre og alle de kjente for å bo på et skoleinternat, langt hjemmefra. Barna fikk ikke snakke sitt eget språk, hadde mange plikter, flere opplevde vold og overgrep – og det handler om tap og skam.

 Det var tidlig på 1900-tallet at norske myndigheter ønsket å bedre skoletilbudet i Finnmark. Landsdelen var preget av stor lærermangel, og folk bodde spredt. Internat ble en løsning, og mellom 1905 og 1940 ble det bygget rundt 50 skoleinternat. Det var helt unikt i Europa.

Nasjonsbygging stod sterkt, og for myndighetene ble det viktig å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland – og da måtte samiske og finske barn fornorskes.

Forfatteren har gravd i både statlige- og kommunale arkiv og hentet fram fortellinger om livet på skoleinternatene. Hvordan opplevde barna å bo der, hvem var de ansatte og ikke minst foreldrenes reaksjon på å bli tvunget til å sende barna sine til disse internatskolene.

Ingjerd Tjelle har skrevet flere bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, om blodstoppere og såkalte lesere, alt med forankring i Finnmark.