Oslo Røde Kors Internasjonal humanitær rett gruppe inviterer til Humanitært forum og debatt:

Hovedpoenget med internasjonal humanitær rett er å begrense menneskelige lidelser i krig og konflikt. Humanitær bistand i områder preget av konflikt er helt nødvendig for å oppnå dette. Likevel skiller en lagmannsrettsdom i januar i år mellom to typer humanitær bistand. Dersom man gir «kvalifisert humanitær bistand» blir man ikke straffet, mens «ikke-kvalifisert humanitær bistand» kan være straffbart. Nøyaktig hva som skiller disse begrepene er ikke nærmere utdypet eller definert i dommen, og vi stiller spørsmålene:

– Hva menes med begrepet kvalifisert humanitær bistand?

– Bryter ståstedet i dommene med våre internasjonale forpliktelser etter folkeretten?

– Kan vi tillate oss å marginalisere sivilbefolkningen i konfliktområder ved å kriminalisere eller vanskeligjøre humanitær bistand til sivile i terrorkontrollerte områder?

– Hvilken type hjelp er Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner avhengige av for å utføre sin rolle i et konfliktområde?

– Er det forskjell på å yte humanitær bistand til terrororganisasjoner og stater med brutale regimer?

 

Inviterte innledere er:

Mads Harlem, Leder for Politikk og folkerettseksjonen, Norges Røde Kors

Cecilie Hellestveit, Juridisk rådgiver og forsker ved International Law and Policy Institute

Sigurd Aaserudhagen, fung. Lovrådgiver Justis- og beredskapsdepartementet

Ihab Timraz, Doktorgradsstipendiat og rådgiver på Executive masters på BI

Ordstyrer: Espen Persønn Flagstad, seniorrådgiver i Politikk og folkerettseksjonen, Norges Røde Kors.

  

Ytterligere bakgrunnsinformasjon:

I juni 2013 fikk vi i form av straffeloven § 147d et nytt tilskudd til terrorlovgivningen (§ 136 a i den nye straffeloven). Ifølge paragrafen straffes den som deltar i en terrororganisasjon med inntil 6 års fengsel. I mai 2015 kom den første dommen som anvendte den aktuelle bestemmelsen. Denne tingrettsdommen fastslo at innsats i form av logistisk og humanitært arbeid for en terrororganisasjon regnes som deltakelse i en terrororganisasjon. Dermed går dommen langt i å kriminalisere humanitært arbeid. Tingrettsdommen ble imidlertid anket og lagmannsrettens dom av januar i år nyanserer tingrettens standpunkt. I lagmannsrettens dom heter det at humanitært arbeid som fører til økt legitimitet og oppslutning om en terrororganisasjon kan være straffbart. Videre fremgår det at kvalifiserte former for humanitært arbeid ikke er straffbart etter norsk rett, selv om arbeidet er fordelaktig for terrororganisasjonen. Som eksempel på kvalifiserte former for humanitært arbeid nevner lagmannsretten det å redde mennesker ut av bombede hus. Det oppstilles dermed et skille mellom straffri kvalifisert humanitær bistand og straffbart ikke-kvalifisert humanitær bistand. Skillet mellom disse begrepene er ikke nærmere utdypet eller definert i dommen.

Arrangementet på Facebook her