Det finnes mange falske myter om psykose og dette ikke minst i selve fagfeltet som forsøker å hjelpe. Når det grunnleggende synet på psykose hos en som skal hjelpe blir krenkende og ofte det motsatte av hva det burde, skaper dette store ekstrabelastninger for den psykotiske. Til tross for lovpålagt krav om brukermedvirkning i Norge har dette ikke kunnet myke opp de paternalistiske holdningene i psykiaterprofesjonen. Mennesker som sliter med psykose eller har psykotiske symptomer blir stigmatisert, fornedret og ekstremt undervurdert. Målet med heftet er å få slutt på disse holdningene.

Heftet er laget av medlemmer i Hvite Ørn med egen psykoseerfaring for å redusere tvang i de psykiske helsetjenestene. Prosjektet har blitt utarbeidet med midler i fra Helsedirektoratet. Det er tatt utgangspunkt i enkeltintervjuer med syv personer og to gruppeintervjuer med personer som har opplevd psykose en eller flere ganger. Hva som skal regnes som psykose eller ikke er omdiskutert og det virker som det er uenighet om hvor grensene går. Det er også ofte uenighet mellom dem som har erfart psykose og fagfeltet. Sykeliggjøring av sjeldne sinnstilstander er kanskje ikke riktig når vi ser at det finnes ulike forklaringsmodeller historisk, utfra ståsted, kultur og religion. Det som av fagfeltet regnes som hallusinasjoner ser andre på som spirituelle opplevelser eller utvidede sanseegenskaper. Det har vært viktig å ikke lage heftet for stort og tunglest, derfor vil det nok heller ikke kunne favne alt.