Nicaragua – et glemt diktaturFoto: Smokeonthewater, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons

Nicaragua – et glemt diktatur

bookmark

Gioconda Belli, leder for PEN Nicaragua, besøker Oslo

tirsdag 18. oktober 2022, kl. 19:00 til kl. 21:00

Sal: Skram

Arrangør: Nicaraguagruppa i Latin-Amerikagruppene i Norge og Norsk PEN, med støtte fra Fritt Ord

Inngang: Gratis

Dr. philos Vegard Bye og Dr. Soledad Mariambo, UiB, vil samtale med Belli.  Hilsen v/ Agnete Haaland, Norsk PEN. Musikalsk innslag ved Katia og Nina Cardenal.

Møtet ledes av Vegard Bye og Evelyn G. Hoen, Nicaraguagruppa i LAG-Norge.

Ytringsfriheten og menneskerettighetene blir truet og innskrenket i mange land – så også i Nicaragua. 

Formålet med besøket av Gioconda Belli 17.-22. oktober er å bidra til økt oppmerksomhet om utviklingen av et nytt diktatur i Nicaragua. Hvordan kunne det skje?  Og vi vil snakke om forfatteres rolle i kampen for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Den nicaraguanske poeten, forfatteren og PEN-leder Gioconda Belli, lever siden 2021 i eksil i Spania. I Oslo vil Belli fortelle om den paradoksale utviklingen av et nytt diktatur i Nicaragua under president Daniel Ortega og ektefelle og visepresident, Rosario Murillo, og om forfatteres rolle i arbeidet for demokrati og menneskerettigheter.

Hun støttet sandinist-revolusjonen i 1979 som gjorde slutt på et 40-årig diktatur, men hun  forlot FSLN (Den sandinistiske fronten for nasjonal frigjøring) tidlig på 1990-tallet.  Hva gjorde at hun vendte FSLN ryggen?

Belli er i dag en viktig kritisk stemme som har tatt avstand fra Ortega-Murillos paradoksale ‘vri’ på den politiske utviklingen i Nicaragua.  Hun dedikerer en stor del av sin tid til å reise verden rundt og informere om overgrepene og undertrykkingen i landet og mobilisere internasjonal støtte for kampen mot regimet.  Se også biografi lenger ned i teksten.

 

Folkeopprøret i 2018

Sandinistene fikk stor internasjonal oppmerksomhet og betydelig bistand, også fra de nordiske landene på 1980 og ‘90-tallet. Ungdommer fra hele verden strømmet til på solidaritetsbrigader. Sandinistene tapte valget i 1990. Hva skjedde videre? Det har blitt stille om Nicaragua.

Det kom som en overraskelse på det internasjonale samfunnet da det for fire år siden, i april 2018, brøt ut et folkeopprør i Nicaragua. Siden revolusjonen i 1979 har det regelmessig blitt avholdt valg, som for omverdenen har blitt oppfattet som tegn på en demokratisk utvikling. Men det hadde lenge ulmet under overflaten. Misnøyen med revolusjonshelten, Daniel Ortegas autoritære og udemokratiske styresett hadde økt gradvis siden han igjen kom til makten i 2007. Internasjonale organisasjoner og ambassader er blitt utvist eller har besluttet å legge ned virksomheten.

Også nicaraguanerne ble overrumplet og sjokkert over regimets voldsbruk i 2018.  I likhet med i 1979, var det studenter og unge mennesker som gikk i bresjen for protestene og som ble møtt med ekstrem politivold, drap og fengslinger.  Flere tusen ble såret, minst 328 drept, og flere hundre havnet i fengsel. Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter (CIDH) har klassifisert overgrep begått i 2018 som forbrytelser mot menneskeheten.

Last ned rapporten av CIDH her

 

Undertrykkingen og forfølgelsen av regimekritikere øker

Mer enn 144.000 nicaraguanere flyktet fra Nicaragua i 2021.  Forut for presidentvalget i november i fjor ble samtlige av opposisjonens presidentkandidater fengslet. Deretter ble partiene fratatt sin legale status. Dermed kunne valget gjennomføres uten konkurranse, med Ortega som eneste presidentkandidat.  Dagens regime mangler enhver legitimitet og er internasjonalt isolert.

Last ned artikkelen “Nicaragua: Concentration of Power and the undermining of Rule of Law.”

I strid med internasjonal rettspraksis har regimet i første halvår i år gjennomført rettssaker bak fengselsmurene (‘El Chipote’) mot en rekke av de om lag 190 politiske fangene, basert på falske anklager, uten offentlig innsyn og uten at de tiltalte fikk tilgang til advokat mer enn kanskje en time like før rettssaken. Disse soner nå fengselsstraffer på opptil 12-13 år. Pårørende til samvittighetsfangene beskriver soningsforholdene som tortur – isolert i uventilerte celler på 2×2 m, nesten ikke dagslys, dårlig mat, ingen tilgang til litteratur eller skrivemateriell, sjelden lufting, mangelfull tilgang på medisiner og legehjelp, sterk begrensning i besøk av pårørende. Noen av effektene av den inhumane behandlingen for fanger som nå har tilbragt et år i fengselet, er bl.a. vekttap på 60 libras (ca. 30 kg), soppinfeksjoner, brokk, synsskader.  Datteren til Juan Sebastián Holmann som ble fengslet  14. august 2021, og er generaldirektør for den liberale avisen La Prensa, sier følgende til nettavisen Confidencial:  «Siden januar 2022, soner faren min i ei straffeselle på 2×2 meter, uten ventilasjon, svært lite lys og mugg på veggene….de dreper han litt etter litt, dag for dag…De blir dehumanisert og fullstendig utslitt», sier Renata Hollman.

Last ned artikkelen fra Confidencial her

Samtidig med at opposisjonen er bragt til taushet, har regimet trakassert og truet de få uavhengige mediene i landet.  Flere journalister, inkludert generaldirektøren for den liberale avisen La Prensa, sitter fengslet, mens direktøren for nettavisen Confidencial, Carlos Fernando Chamorro, har blitt tvunget i eksil i Costa Rica etter at regimet okkuperte og beslagla redaksjonslokalene. Han fortsetter publiseringen av Confidencial og TV-magasinet Esta Semana fra Costa Rica via flere digitale plattformer.

 

Opposisjonen og sivilsamfunnet knebles

Siden 2018 blir Nicaragua karakterisert som en politistat – et fengsel, et land i sosial og politisk krise. Opposisjonen er fullstendig kneblet.  Den som i dag våger å rette kritikk mot regimet havner i fengsel, blir fratatt passet, får ikke fornyet passet når det er utløpt eller nektes utreise.

Siden 2018 er mer enn 2000 stiftelser  og sivilsamfunnsorganisasjoner (NGOer) som er blitt fratatt juridisk status og måttet stenge (Confidencial 30 september 2022).  Dette gjelder også de fleste norske bistandsorganisasjonene. FNs høykommisær for menneskerettigheter, Michele Bachelet, peker på et mønster av alvorlige brudd på sivile og politiske rettigheter, i en svært kritisk rapport om regimets brutale undertrykking

Les artikkelen fra Confidencial her

Nicaraguagruppa er en solidaritets- og aktivistgruppe i Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG-Norge). Vi arbeider for gjeninnføring av demokrati, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene i Nicaragua. Invitasjonen av Giaconda Belli skjer i samarbeid med Norsk PEN. PEN International er verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, etablert i 1921. Norsk PEN markerer i oktober sitt hundreårsjubileum.

 

Giolconda Belli er en internasjonalt anerkjent nicaraguansk forfatter og poet.  Hun er også anerkjent for sitt arbeid for ytringsfrihet og menneskerettigheter og var i perioden 2013-2021 leder for PEN Nicaragua.

Gioconda Bellis første diktsamling ble publisert allerede i 1972 og deretter har hun gitt ut en lang rekke diktsamlinger, noveller, en memoarbok og fire barnebøker.  Hun er tildelt flere internasjonale priser.

De fleste av hennes titler finns oversatt til engelsk.  De mest kjente er romanen The Inhabited Woman (1988) og hennes memoarer fra årene med geriljaen, The Country under My Skin (2001).  Bøkene hennes er i dag oversatt til et tjuetall språk, inkludert svensk, men på norsk fins det ingen.

Parallelt med forfatterskapet har Gioconda Belli aktivt deltatt i Nicaraguas politiske liv.  På 1970-tallet ble hun i en periode tvunget til å leve i eksil i Costa Rica.  Derfra deltok hun i kampen mot diktatoren Somoza i hjemlandet.

Etter sandinistenes seier i 1979, fungerte hun i en periode som sandinist-regjeringens talsperson, men gikk i 1986 over til å bli forfatter på heltid.  Fra 1990 har hun i hovedsak delt sin tid mellom USA og Nicaragua.

I 2013 ble Gioconda Belli leder for den nicaraguanske avdelingen av PEN.  For sitt arbeid i PEN mottok hun 2018 utmerkelsen Hermann Kesten Prize.  Tysk PEN, som deler ut prisen, beskrev Belli som en av Latin-Amerikas mest framstående nålevende forfattere og en kraftfull røst for ytringsfriheten.

I februar 2021 meddelte Gioconda Belli at styret og medlemmene i PEN Nicaragua hadde besluttet å stenge på ubestemt tid.  Dette skyldtes at organisasjonen i likhet med store deler av sivilsamfunnet i Nicaragua, ikke lenger fikk formell godkjenning av myndighetene og ble betraktet som ‘utenlandsk agent’[1].

Gioconda Belli lever nå i eksil i Madrid, Spania.  I mars i år var hun til stede under innsettingen av Chiles nyvalgte president Gabriel Boric.  Dette er både en bekreftelse på Giocondas betydning som forkjemper for menneskerettigheter og en tydelig stillingtagen av den chilenske presidenten mot det nåværende regimet i Nicaragua. Giaconda Belli er i dag en viktig kritisk stemme blant kritikerne av Ortega-Murillos autoritære regime, en stemme som kan vekke bredere internasjonal oppmerksomhet, forståelse og fordømmelse av den tragiske utviklingen i Nicaragua.

Gioconda Belli bidrar regelmessig med kronikker i det nicaraguanske, uavhengige digitale nyhetsmagasinet Confidencial, samt i andre medier.  Hennes arbeid og engasjement kan også følges via hennes hjemmeside.

[1] PEN Nicaragua ble fratatt sin juridiske person 02.02.22 (Confidencial.com.ni. 01.03.22)

 

Arrangementet skal gjennomføres delvis på engelsk.