Nietzsche og kunsten

bookmark

Foredrag ved Ingvild Torsen og Hilde Rognerud

fredag 4. september 2015, kl. 18:00

Sal: Amalie Skram

Arrangør: Salongen – Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie

Inngang: Gratis

Foredrag ved Ingvild Torsen
Tittel: Menneske som kunstverk: Myte og metafysikk i Nietzsches estetikk

Abstract: ”Mennesket er ikke kunstner lenger, det har blitt et kunstverk” skriver Nietzsche i Tragediens fødsel, hans første publiserte verk. I dette foredraget vil jeg forsøke gi en innblikk i den unge Nietzsches syn på kunst, og særlig på hans forståelse av forholdet mellom myte, kunstverk og verden ”slik den egentlig er”. Nietzsche mener kunst er nødvendig for formasjonen av en kultur. Dermed er spørsmål om hva et kunstverk er og hvem vi er knyttet sammen. Uten mytene og verkene som danner en kultur har vi ikke en historisk og sosial identitet i vid forstand. Men betyr det at vi skaper oss selv som kunstverk og at våre identiteter kun er illusjoner? Eller finnes det en sannhet om virkeligheten og om oss, som mytene og kulturen kan uttrykke? Et mulig svar vi vil diskutere er at sannheten om livet er at det er uutholdelig og at vi kun gjennom en estetisering av tilværelsen kan gjøre det utholdelig.

Bio: Ingvild Torsen er PhD i filosofi fra Boston University, der hun skrev en avhandling om Heideggers kunstfilosofi. Hun er interessert i estetikkes rolle i den postkantianske filosofien, og særlig hvordan ulike tenkere i denne tradiasjonen tenker seg forholdet mellom kunst og sannhet. Hun arbeider som førsteamanuensis i filosofi ved UiO.

Foredrag ved Hilde Rognerud
Tittel: Edvard Munchs visjoner av en filosof

Abstract: Jeg har fremstillet ham som Zarathustras Digter mellom Bjergene i sin hule. Han står på sin veranda og ser ned i en dyp Dal. Over Fjeldene stiger en strålende Sol op–. Man kan tænke på det Sted han taler om at han står i Lys, men ønsker var i Mørker – men osså på meget annat – Det skulde glæde meg engang at holde en Udstilling i Stockholm […]

I brev til oppdragsgiveren, den svenske bankieren og kunstsamleren Ernest Thiel (1859-1947) fra Bad Elgersburg vinteren 1905, avslører Edvard Munch (1863-1944) sin visjon av den da avdøde filosofen Friedrich Nietzsche (1844-1900). Munch gjorde ikke mange portretter i sin tid, og Nietzsche-portrettene er de eneste posthume, malt i perioden 1905 til 1906. Spørsmål som reises og besvares i mitt foredrag er knyttet til oppdragssituasjon, ikonografi, og fortolkninger. Hvorfor gikk Munch bort fra den tidligste fremstillingen av en melankolsk sittende Nietzsche innendørs, til den siste fremstillingen av en stående, heroisert Nietzsche utendørs, med et gyllent tårn i det fjerne? Hvorfor malte Munch to ikonografisk sammenfallende versjoner av den stående Nietzsche utendørs med ulik stemning og symbolikk, når oppdraget lød på ett portrett? Hvordan ble Zarathustra oppfattet i Munchs samtid, og gjengitt i portretter av Nietzsche? Hvorfor fremstår Munchs Nietzsche-portretter som speilvendinger av kunstneren eksistensielle angstmotiver Fortvilelse Syk stemning i solnedgang, 1892, og Skrik, 1893? Gjennom 100 års kunsthistorie har den symbolske betydningen av Munchs Nietzsche-portretter vært oversett, mye grunnet Tysklands posisjon i Europa etter to verdenskriger.

Bio: Hilde M J. Rognerud er utdannet kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo (UiO) med avhandlingen «Zarathustra-Nietzsche med vinger. Edvard Munchs portretter av Friedrich Nietzsche, 1906. Oppdragssituasjon-ikonografi-motivfortolkninger, 2010. Hun har publisert artikler i flere kunstjournaler, og utstillingskataloger, samt holdt foredrag, nasjonalt og internasjonalt. Rognerud arbeider med et bokmanus Antiskriket: Munch maler Nietzsche, støttet av Oslo Kommune Kulturetatens Munch – og Vigeland stipend 2012, Stiftelsen Fritt Ord, Norsk Grafikere og Bergesens Allmennyttige Stiftelse. For tiden søker hun stipendiatstilling/forskningsfellesskap, for et definert PH.D.-prosjekt, som undersøker Nietzsches betydning for Munch, og hans samtidige norske, nordiske, og europeiske kunstnere i fremstillinger av geni.