Noreg – verdas rikaste og lukkelegaste land

bookmark

Harald Eia intervjuer Nils Rune Langeland

fredag 25. april 2008, kl. 18:00

Sal: Wergeland

Arrangør: Aschehoug

Inngang: Gratis

I 2007 la historiker, skribent og riksprovokatør Nils Rune Langeland – mannen bak uttrykket «Vaginalstaten» – ut på en reise i vårt langstrakte land. Essayene fra reisen er nå samlet i boka Noreg, et subjektivt blikk på norske fenomener, storbyer og tilsynelatende intetsigende tettsteder. Langeland reflekterer over Den Norske Kvinnen og AP-staten og besøker «ape-guden» Julius i Kristiansand. Han tar Hurtigruta, menger seg med kultureliten under Litteraturfestivalen på Lillehammer, overhører en 17.mai-tale på Vår Frelsers Gravlund, og undrer på om totningen har sjel. Bakenfor ligger spørsmålet om Norge som enhet fortsatt finnes, og i så fall om hva som binder Norge sammen.

Harald Eia er sosiolog og komiker, og har selv tatt på kornet og parodiert en rekke norske steder og fenomener, fra Arendal til Fylkeskommunen til «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Nils Rune Langeland er dr.art. og førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Stavanger. Noreg er hans tredje bok. 

Anmelderne om Noreg

«Den kunne knapt hett annet enn Noreg, denne andre samlingen av en av landets morsomste og mest treffsikre essayister. Langeland trekker interessante linjer fra det nasjonsbyggende århundret til den «etternasjonale» samtiden i en knapp og ofte vågal form. Så, selv om undertegnede på ingen måte tilhører Nils Rune Langelands fanklubb … æsj, faen, stryk det. Tro om man får tilsendt T-skjorter?» 
Torgrim Eggen, Klassekampen

«Den upåklagelig kunnskapsrike Nils Rune Langeland er opptatt av historie, generasjonsmotsetninger og forholdet mellom før og nå. Noreg er blitt ei på sitt beste riktig leseverdig og ikke sjelden vittig bok.» 
Kåre Bulie, Dagbladet

«Nils Rune Langeland har en stil som for mange fremstår som inkarnasjonen av det vestlandske, altså det å være steinen i østlendingens sko, tornen i bydyrets pote, pælen i sentraladministrasjonens kjød, sandkornet i den norske østers.» 
Lasse Midttun, Morgenbladet