Er sagaene troverdige kilder?
Og hvis ikke, hvilken verdi har de for historieskrivere?
Interessen for vikingtiden er høy, og hvert år får vi nye blikk på gamle sagahelter og fornyet innsikt i våre ville forfedres liv. Men hvor mye kan vi egentlig vite sikkert om en håndfull mennesker som levde for over tusen år siden?
Historiker og forfatter Øystein Morten har skrevet flere biografier om norske sagakonger, nå sist om Eirik Raude. Med en sunn skepsis til sagalitteraturen har han forsøkt å holde seg kun til helt samtidige kilder, arkeologiske funn og eget detektivarbeid.
Mona Ringvej satte seg fore å skrive Norges historie sett gjennom øynene til 22 mennesker som har satt sitt preg på landets utvikling, fra Einar Tambarskjelve til Alf Prøysen, og i høst også med middelalderens Dronning Ingerid Ragnvaldsdatter. Hvordan har hun forholdt seg til kildene underveis? Er det alltid slik at kildematerialet blir mer troverdig jo lenger fram mot vår egen tid vi kommer?
Den islandske historikeren Bergsveinn Birgisson har også sett behovet for andre kilder. I Den svarte vikingen ville han komme nærmere sine forfedre, da først og fremst den svarte vikingen Geirmund Heljarskinn, forfatterens forfader i tretti ledd bakover. I sin nyeste bok, Mannen fra middelalderen (2020) skildrer han livet til Tormod Torfæus, en islandsk historiker som på midten av 1600-tallet fikk i oppdrag av kongen i København å skrive Norges historie basert på gamle islandske skrifter.
Øystein Morten, Mona Ringvej og Bergsveinn Birgisson møter forlagsredaktør Frode Molven til samtale.