EDWARD MONTGOMERY:
EN JAZZMUSIKER I OSLO

Yacoub Cissé, leder for forskningsprosjektet «Afrikanere i Norge 1600-2000» og initiativtaker til organisasjonen Afrikanere i Norge kommer til Sakprosafestivalen for å snakke om boken afrikanere i Norge gjennom 400 år.

Her med fokus på Edward Montgomery som opplevde jazzens fødsel i byene New Orleans og Chicago omkring 1915.
Etter første verdenskrig var han en av de første afrikansk-amerikanske jazzmusikerne i Norge, og en nyskapende del av Oslos musikkliv.

Hvem var Edward Montgomery?
Han ble født i Sør Carolina i USA i 1893 sammen med sin tvillingsøster Eleonora. Deres foreldre var William Montgomery og Leonora Waiters. Moren jobbet som vaskekone og faren som fabrikkarbeider. Omkring 1900 flyttet familien til New York og bosatte seg i Harlem. I 1910 bodde Edward Montgomery hos onkelen sin i Harlem. Han ble medlem av en svart teatergruppe og interesserte seg også for musikk og dans. Allerede som ung gutt begynte han å opptre og ble en del av et pulserende kulturliv i bydelen. Senere ble han selv med på å formidle de nye trendene fra USA til resten av verden.

Omkring 1920 var Edward på turné i Sverige og Norge, og han traff da sin fremtidige hustru Svea i Kristiania.
I 1925 var både Edward Montgomery og Svea medlemmer av den kjente gruppen «The Black People», ledet av Louis Douglas. «The Black People» var et stort ensemble med både dansere og musikere, til sammen hele 40 medlemmer.

Blant danserne var Josephine Baker, Sidney Bechet, Edward Montgomery og Bobby Goins de store stjernene. Mellom 1925 og 1927 turnerte de i Europa og opptrådte blant anneti Frankrike, Bulgaria, Jugoslavia, Nederland, Tyrkia, Sverige og Norge. Turneen var en suksess, og «The Black People» bidro til å spre ny musikk og dans i Europa.

I Oslo opptrådte gruppen på Chat Noir, Hotel Bristol, og i Gamle Losjen. Og etter showene på Casino teater i Oslo i september 1926 skrev en begeistret norsk anmelder:

«I 1926, da Oslos gamle Opera for længst var nedlagt, kom sorte vildmænd og tok de hvites operabygning i besiddelse … Selv en racehygieniker maa imidlertid gi sig over og medgi at «Black People» har en sans for rytmer, farver, humør, som virker besnærende.»

Dette sitatet sier mye om tidsånden i mellomkrigstiden. Rasehygiene var en akseptert vitenskap, og det var vanlig å lese i dagspressen om forskjellene mellom rasene, det være seg tatere, svarte eller andre minoriteter.

Kom og hør Yacoub Cissé i dette viktige foredraget om en viktig og lite kjent del av historiene om afrikanere i Norge.