«Det er ikke en verdenshistorisk katastrofe om lyrikken forsvinner fra offentligheten og de store norske forlagene, men det er en nasjonal katastrofe.» Dette tankevekkende utsagnet til Lars Amund Vaage prydet en stund nettsidene til Den norske Forfatterforening. Hvem skal i så fall ha skylden for det? Bør ikke blant annet også vi poeter ta på oss noe av ansvaret, eller innbiller vi oss at poesien kan gis kunstnerisk legitimitet ved å dyrke en selvtilstrekkelig medial isolasjonisme? Torgeir Rebolledo Pedersen foreleser. (Aktuell i vår med: Min fars tegnemaskin.)

Norsk Forfattersentrum arrangerer Forfatterforelesninga hver måned for å øke det sene litteratursnakket i det offentlige, kjappe rom.