Da Mímír Kristjánsson skulle skrive en bok om trygdemottakere fortalte han en kompis at det ville bli vanskelig, fordi han kjente ingen som var «trygda». «Hva er det du snakker om? Din egen mor er jo trygda», var svaret fra kameraten. «Jo, men hun er jo ikke sånn trygda», svarte Mímír». Kameraten repliserte umiddelbart: «Sånn trygda? Hva er det du mener?» Og slik startet tilblivelsen av det nære og rørende portrettet Mamma er trygda, som Mímír skal prenestere for oss i dag. For, såkalte «navere» og «trygda» er vanlige mennesker, fra alle samfunnslag, som plutselig befinner seg i en situasjon der de trenger hjelp. Det handler om deg og meg, oss som samfunn, og før du vet ordet av det; din egen mor.