Poet og debattant Sumaya Jirde Ali leste konstant i oppveksten, men det slo henne aldri at hun kunne bli en forfatter selv. I dette portrettet forteller hun om hvordan hun fant veien inn i poesien, til tross for at hun hatet diktanalyse, og om å bli redusert til en poet som befatter seg med «identitetspolitikk».

Sumaya Jirde Ali (f. 1997) er en norsk-somalisk samfunnsdebattant, forfatter og poet. Hun debuterte i 2017 med diktsamlingen Kvinner som hater menn, og har siden gitt ut diktsamlingene Melanin hvitere enn blekemiddel (2018) og Når jeg ser havet, slokner lyset (2021). Jirde Ali skriver fast i Morgenbladet og er redaksjonsmedlem i tidsskriftet VOKS. Hun er vinner av blant annet Osloprisen Årets stemme, Zola- prisen, Ord i Grenseland-prisen, og Den norske Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris.

I serien «Poetiske portretter» inviterer Litteraturhuset et utvalg aktuelle poeter til å fortelle om egen skriving, om inspirasjonskilder, poetikk og politikk.

Produsert av Litteraturhuset i mars 2021. 
Intervju og redigering: Madeleine Gedde Metz
Kamera og lyd: Diego Sanchez