TEORIENES PLASS I DEN ØKONOMISKE POLITIKKEN

bookmark

LANSERINGSDEBATT I FORBINDELSE MED DEN NORSKE OVERSETTELSEN AV JOHN MAYNARD KEYNES “ALLMENN TEORI OM SYSSELSETTING RENTER OG PENGER”:

onsdag 26. oktober 2011, kl. 18:00

Sal: Nedjma

Arrangør: Prosjekt Journalistikk 2014

Inngang: Billett

I Panelet: Kåre Willoch (statsminister for Høyre 1981-1986), Tore Lindholt (Administrerende direktør i folketrygdfondet 1990-2004), Roger Schjerva (Statssekretær for SV i finansdepartementet siden 2005)

Ordstyrer: Maria Reinertsen (samfunnsøkonom og journalist i Morgenbladet)

Vidarforlaget utgir den første norske oversettelsen av John M. Keynes hovedverk fra 1936, “Allmenn teori om sysselsetting, renter og penger”. I boken går Keynes hard ut mot den typen økonomisk teori som hevder at en uregulert markedsøkonomi vil sikre full sysselsetting. Verket bidro til en ny forståelse av hvordan man kunne styre økonomien. Keynes var helt sentral i Bretton Woods forhandlingene i 1944 hvor man planla gjenoppbyggingen av verdensøkonomien etter andre verdenskrig, og når man omtaler den økonomiske politikken i de første tre tiårene etter krigen bruker man gjerne betegnelsen “Keynesianisme”.

I debatter om forholdet mellom politikk og økonomi, kall det gjerne politisk økonomi, er det vanlig å tanke Keynesianismen ble ofret på nyliberalismen alter med Reagan og Thatcher i spissen, og her hjemme med høyrebølge og Kåre Willoch.

Men hvordan er egentlig forholdet mellom økonomisk teori og politikk, hvilken betydning har egentlig bokhyllen nå man styrer? Vi har invitert tre personer som har vært med på å bestemme den norske økonomiske politikken til å drøfte denne problemstillingen.
Hva slags Norge så Willoch for seg da han startet liberaliseringen av Norge på 1980-tallet? Fantes det en økonomisk teori bak forvaltningen av det norske folketrygdfondet? I hvilken grad påvirket økonomisk teori regjeringens respons på finanskrisen i 2008? Står handlingsreglen for bruk av oljepenger i gjeld til den norske nobelprisvinneren i økonomi Finn Kydland? Har økonomiske teorier og moteretninger som keynesianismen, nyliberalismen og nykeynesianismen noe å si for hvilke løsninger norske politikere til en hver tid lander på? Er det i så fall direkte gjennom at en selv lar seg inspirere av disse teorier? Eller indirekte gjennom embetsverket, rådene en får fra internasjonale organisasjoner (som OEDC og IMF) og politikken i landene rundt oss?