Siden 1994 har EU-retten slått inn i norsk rett med voldsom kraft og utgjør i dag en betydelig del av det norske lovverket. Hvordan klarer domstolene praktisk og prinsipielt å forholde seg til at et omfattende, felles europeisk rettssystem er blitt del av norsk rett? Hvilke direkte virkninger har utviklingen?