foto: TidsskriftsforeningenTidsskriftdagen 2022
Inga Moen Danielsen og Silje Heggren fra Tekstallmenningen vil holde innlegg om distribusjon og markedsføring av kulturtidsskrifter. Tekstallmenningen vil blant annet snakke om prosjektene Bladboksen og en ny forhandlerportal med bokhandlermøter som lanseres i januar 2023. De vil også fortelle om hvordan Tekstallmenningen jobber med den nye bibliotekordningen til Kulturrådet. Spørsmål og tanker fra salen er hjertelig velkommen.
Enkel lunsj, påmelding pga. servering nødvendig. Det gjør du her.
v/konferansier Nana Rise-Lynum, styreleiar Tidsskriftforeningen
Karl Seglem har vore frilanskunstnar sidan 1985 og har som komponist, musikar og poet arbeida med å skape eit eige uttrykk med utgangspunkt i norsk folkemusikk og eigne komposisjonar. Norsk musikalsk arv er fornya, tradisjonane er tydelege i så langt 40 album og 5 poesisamlingar.
Det siste året har vært dramatisk for en rekke fremtredende norske tidsskrifter. Aschehoug forlag har solgt ut landets eldste kulturtidsskrift, Samtiden. Vårt største litteraturtidsskrift, Vinduet, har gått fra papir til digitalt. Verken forrige eller inneværende statsbudsjett har tilgodesett tidsskriftenes ønsker om mer forutsigbar støtte, og Kulturrådets nye støtteordninger er fremdeles uutprøvde. Samtidig kommer nye tidsskrifter til, både på papir og som rene nettpublikasjoner. Slike organiske endringer i eierskapsforhold, form og betydning har vært en del av tidsskriftsøkologien siden tidsskriftenes tilsynekomst på 1700-tallet. Men hva trenger vi tidsskriftene til i dag? Hva gjør de, som ikke andre publiseringsformer gjør?
Innledning med forsker og førstelektor ved Høgskulen i Volda, Lars J. Halvorsen (medforfatter i utredningen Kulturtidsskriftene i Norge, 2018). Han tar for seg tall og statistikk om den økonomiske spagaten tidsskriftene står i, forklarer forskjellen på Kulturrådets støtteordning for tidsskrifter og forslaget til ny mediestøtteordning, som nå åpner for nye medietyper, men ikke for tidsskrifter. Hvorfor passer de ikke inn? Trengs det et tredje alternativ?
Debattpanel av politikere og redaktører: Danby Choi fra Subjekt, Magne Lerø fra Samtiden og journalist Lars Johnsen fra Josimar, i tillegg til pressepolitiske talspersoner i Høyre og Senterpartiet, henholdsvis Tage Pettersen og Åslaug Sem-Jacobsen. Vi vil diskutere hvilke erfaringer tidsskriftene har gjort seg vedrørende støtte, både via Kulturrådets tidsskriftstøtte, pressestøtte og andre ordninger, og hva som må til for å sikre en sterkere økonomi. Hva slags grep kan og vil politikerne ta for å sikre tidsskriftfeltet; bør statens støtteordninger for tidsskrift endres; tar direktorat og tilsyn nok ansvar?
Ordstyrer: Guro Kleveland, redaktør av Ballade.
Nyheitsmediene er mest opptatt av det dramatiske og akutte, som ikkje gir god forståing og innsikt. Historie, bakteppa, spelet rundt – vi treng å forstå meir, anten det gjeld krigen i Ukraina, klimakrisa eller energimarknaden. Det finst eit vakuum som tidsskrifta og andre plattformer kan fylle. Men korleis få folk til å lese om vanskelege og krevjande tema, kva grep og metodar kan vi ta i bruk når vi skal skrive? Kva er forteljingas kraft?
Bjørn Asle Nord, arbeider i NRK med digitale klima- og naturforteljingar, men var i mange år journalist i Bergens Tidende. Nord er kjend for både journalistiske forteljingar og undersøkande journalistikk av svært høg kvalitet. I 2014 gav han ut boka Gi meg heller livet. Ein dokumentar om soldatveteranar i Norge saman med fotograf Håvard Bjelland. Siste bok: Skredet: ein far, ei dotter og kampen for livet. Han står også bak den årlege konferansen Fortellingens kraft i Bergen.
Bildet er sterkere enn teksten, men kan det blir for sterkt? Med Ukraina-krigen har grensene for hva som publiseres blitt flyttet. Vi får flere tett på-bilder av grusomme hendelser, overgrep og drap. Fotografi er svært viktig for å dokumentere og formidle hva som skjer. Skal det så mye mer til nå enn før for å vekke leserne? Er bildet blitt viktigere nå?
Flere ganger har prisvinnende krigsbilder blitt avslørt som manipulerte. Formålet kan være ren propaganda eller å forsterke et poeng. Hvordan skal vi kunne stole på at det vi ser er sant?
v/Morten Hvaal, internasjonalt anerkjent og prisbelønt dokumentarfotograf. I mer enn 30 år har han dokumentert krig og katastrofer over hele verden. Hvaal jobber også som forfatter og filmskaper og siden 1982 har han jobbet i over 100 land.
Er de intellektuelles rolle tatt over av de som programmerer de sosiale mediene, eller er det de som bruker medienes plattformer til å spre sine synspunkter som er dagens intellektuelle.
Førsteamanuensis og Ibsen-forsker Giuliano D’Amico og Audun Lindholm, redaktør i Vagant, diskuterer de intellektuelles rolle og hvilket ansvar de har. Blir grensene for ytringsfriheten mindre når det er krig og krise?
Giuliano D’Amico er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Senter for Ibsen-studier, Universitetet i Oslo. Han har særlig forsket på resepsjonen av nordiske forfattere i forskjellige europeiske land og på nordisk retrogardisme. Hans siste bok er Tilbake til fremtiden. Håkan Sandell og den nordiske retrogardismen (Scandinavian Academic Press, 2020).
Audun Lindholm er redaktør i Vagant.
Under vignetten «Tidsskriftturne» i Prosa skriver Aasne Jordheim om smale tidsskrift. Gjennom en hyllest til denne type publikasjoner vil hun forklare hvorfor de er et viktig tilskudd til offentligheten.
Aasne Jordheim er frilansskribent, kritiker i Forskerforum, utdannet filosof, og har mange års erfaring med å undervise i bl.a. ex,phil. og ex.fac., og noen færre år med filosofisk praksis.
Arrangementet blir også strømmet her.
