Til saken!

bookmark

Debattmøte om Øyvind Pålshaugens nye bok PASSASJER HOS DERRIDA, PLATON OG ARISTOTELES – STUDIER I UTFØRELSE AV FILOSOFI

torsdag 30. september 2010, kl. 18:15

Sal: Kverneland

Arrangør: Spartacus Forlag/Arbeidsforskningsinstituttet

Inngang: Gratis

Innlegg ved:
Professor Bjørn Ramberg (Filosofi)
Professor Knut Stene Johansen (Litteraturvitenskap)
Førsteamanuensis Christian Refsum (Litteraturvitenskap)

Paneldebatt m/innlederne og forfatteren

Filosofiske/vitenskapsteoretiske kontroverser kan være heftige og ha høy temperatur; likevel er utgangspunktet som regel en mer langsommelig affære: lesning av filosofiske tekster. Men hva vil det si å lese filosofi? Forfatterne av de filosofiske verker som utgjør kanon i den vestlige filosofi-tradisjon fra Platon til Derrida betegnes gjerne som ”Vestens tenkere”, og et gjengs synonym for ’filosofi’ er ’tenkning’. Men hva tenker vi på når vi leser filosofi? Hva fokuserer vi på, hvor retter vi blikket under lesningen? Spørsmålet kan synes overflødig, for hva annet kan man rette blikket mot enn hver enkelt passasje som en tekst består av, under arbeidet med å lese (eller skrive) tekster?

Vel, i praksis finner vi flust av eksempler på at man leser med blikket rettet like mye innover og framover som utover mot den konkrete passasje man er i ferd med å ta seg gjennom: Innover mot sin egen sammenfatting av teksten man leser, og framover mot det man forventer teksten skal føre fram til, i form av en konklusjon, et standpunkt eller en filosofisk posisjon. Ved slik å tilskrive forfatteren en generell posisjon, fraskriver man samtidig tekstens konkrete passasjer deres spesifikke betydning. Man leser filosofi, men tenker på noe annet enn det man faktisk leser. Vår tids mange og heftige debatter om filosofiske og vitenskapsteoretiske posisjoner blir derfor som oftest en diskusjon om fiktive størrelser. Ikke minst gjelder dette for kontroversene rundt Derrida, men det gjelder også mer generelt for spørsmålet om filosofiens kritiske betydning for humaniora og samfunnsvitenskap i dag. Altså: Til(bake til) saken!