Under den kalde krigen var totalforsvaret den norske statens måte å planlegge for å mobilisere samfunnets totale ressurser når den totale krig kom. Det gikk i glemmeboka med Sovjetunionens fall, men etter årtusenskiftet ble totalforsvaret revitalisert for best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser både ved stats- og samfunnssikkerhetskriser.

Det nye totalforsvaret er basert på gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær sektor, og da i en ny tid med terrortrusler, hyppigere naturkatastrofer, digital sårbarhet, gråsonetrusler – og etter hvert en stadig økende sikkerhetspolitisk spenning.

Samtidig har totalforsvarets rammer endret seg siden den kalde krigens dager gjennom blant annet økt privatisering og fragmentering av statens virke- og myndighetsområde. Disse trekkene – og ikke minst erfaringer fra det russiske angrepskrigen mot Ukraina i februar 2022 – gjør arbeidet med å få på plass et velfungerende totalforsvar svært viktig.

I boken drøftes en rekke aspekter ved totalforsvaret både i lys av eldre og nyere erfaringer, inkludert koronapandemien og Russlands krig mot Ukraina – hendelser som har hatt og vil få betydelige konsekvenser for både det norske samfunnet og for totalforsvaret. Boken presenterer dessuten noen mulige hovedutfordringer for totalforsvaret i årene som kommer. For vil totalforsvaret fungere godt nok i en krise, og hva skal til for at totalforsvaret skal fungere best mulig?