«Den kybernetiske hypotesen» skrevet av forfatterkollektivet Tiqqun er en vitenskapshistorisk gjennomgang av hvordan kybernetikken utviklet seg til å bli det ledende styringsparadigmet i etterkrigstiden. Boka undersøker kybernetikkens bakenforliggende ideologi og maskinmessige menneskesyn. Den forsøker å fornye den kritiske analysen av det kapitalistiske moderne samfunnet, og foreslår også strategier for å gjøre motstand mot de totaliserende teknikkene.

Da «Den kybernetiske hypotesen» første gang ble publisert i Tiqquns andre nummer i 2001, var internett ennå i sin barndom, og samfunnsanalysen i artikkelen kunne framstå som en overdrivelse. Den gjennomgripende digitaliseringen av samfunnet siden den gang har gjort bokas påstander skremmende aktuelle og treffsikre. Ved å undersøke røttene til vår tids teknologiske ideologi stiller denne profetiske teksten kritiske og grunnleggende spørsmål om en utvikling mange oppfatter som uomgjengelig og selvsagt.

Tiqqun var et fransk radikalt filosofitidsskrift som kom i to fyldige numre fra 1999 til 2001. Tidsskriftet ble skrevet og utgitt av et anonymt kollektiv, med undertittelen Organe du parti imaginaire (Organ for det imaginære parti), og inneholdt artikler som var en blanding av teoretisk kapitalismekritikk og oppfordring til forskjellige former for politisk aktivisme, med en målsetning om «å gjenskape betingelsene for et annet fellesskap». Tiqqun ble kjent for en større allmennhet etter at ni medlemmer av et anarkistisk autonomt kollektiv med tilknytning til tidsskriftet, ble arrestert i den franske landsbyen Tarnac i 2008, en sak som vakte sterke reaksjoner blant venstreintellektuelle i Frankrike.

Boka er oversatt av Thomas Lundbo